The purpose of this paper is to show that conscientious objection to military service is essentially not a dilemma of freedom of conscience versus the duty to obey the law, but above all a dilemma between two conflicting patriotic moral obligations. Furthermore, the paper demonstrates that CO is justifiable on the basis of what is known as moderate patriotism, that is, out of a patriotism which is committed simultaneously to universal and particular values. The paper begins with a critical discussion (...) of theoretical weaknesses in liberal thought of CO. Then, the concept of moderate patriotism is presented, followed by a discussion of the notion of patriotic CO. The next stage presents a step Towards A Theory of PCO to Military Service and shows how it differs from other liberal theories of disobedience. The conclusion is that if CO on patriotic grounds is morally justifiable, it follows that this is an act committed within the framework of legitimate political discourse. Therefore, PCO is politically legitimate even if it is not always legal. In other words, the discussion of PCO offers a theoretical distinction between politicallegitimacy and legality. (shrink)

This article argues that legal discourses about robots are framed within a limiting ‘human paradigm.’ While this is not a specific failure of lawyers, it has significant consequences for law in a digital future. This visualising of robots has its origins in mainstream twentieth-century science fictional tropes of artificial beings. This article begins by identifying the predominant science fiction tropes regarding artificial beings as a source of anxiety for human futures, as located in discrete bodies and as separate from humans. (...) The article then traces this ‘human paradigm’ in robot law scholarship. It is shown how a focus on embodiment and separation disrupts appreciation of the emerging partial disembodiment and hybridity of digital autonomy. There is a continual sense of needing to keep robots and humans distinct and separate, which is not how digital futures are manifesting. (shrink)

The current investigation examined the bidirectional effects of cognitive control and emotional control and the overlap between these two systems in regulating emotions. Based on recent neural and cognitive findings, we hypothesised that two control systems largely overlap as control recruited for one system (either emotional or cognitive) can be used by the other system. In two experiments, participants completed novel versions of either the Stroop task (Experiment 1) or the Flanker task (Experiment 2) in which the emotional and cognitive (...) control systems were actively manipulated into either a high or low emotional-load condition (achieved by varying the proportions of negative-valence emotional cues) and a high and a low cognitive control condition (achieved through varying the proportion of conflict-laden trials). In both experiments, participants’ performance was impaired when both emotional and cognitive control were low, but significantly and similarly improved when one of the two control mechanisms were activated – the emotional or the cognitive. In Experiment 2, performance was further improved when both systems were activated. Our results give further support for a more integrative notion of control in which the two systems (emotional and cognitive control) not only influence each other, but rather extensively overlap. (shrink)

Med afsæt i Niklas Luhmanns systemteori og med eksempler inden for videnskab, kunst, økonomi m.m. argumenterer forfatteren for at der i dag ikke findes et etisk regelsæt som kan fortælle os hvad vi skal gøre og ikke gøre.

Il convenzionalismo ontologico non gode certo di buona stampa, per diverse buone ragioni. Ciò nondimeno, molta dell’apparente implausibilità del convenzionalismo – una certa impressione di stravaganza filosofica, di presunzione metafisica, di antropocentrismo fuori tempo massimo, di magia ontologica – è da addebitarsi solo ed esclusivamente, o almeno questo è ciò che cercherò di argomentare, a una scelta infelice da parte degli stessi filosofi convenzionalisti su quale sia il tipo più appropr...

«Hva er det vi egentlig mener når vi sier, mennesket er dødelig?» spør Woody Allen i boken The Insanity Defence. Han legger til: «Det er åpenbart ikke et kompliment.»1 Jeg tror Woody tar feil her. Vår dødelighet er et kompliment – eller i det minste av det gode – siden livet uten døden ville være katastrofalt. Udødelige liv fører til dyp kjedsomhet, eksistensiell angst og en radikal form for verdinihilistisk tilværelse. Grunnen er at udødeligheten gjør at vi en gang i (...) fremtiden må konfronteres med de radikalt livsfiendtlige stadiene av universets historie. Jeg argumenterer for at dette er en skjebne langt verre enn døden. Konklusjonen blir derfor, med et nikk til Voltaire, at om døden ikke hadde eksistert, hadde vi vært nødt til å finne den opp. (shrink)

En stor del av dagens forskningsaktivitet er knyttet til utvikling av ny teknologi. Teknologiutvikling anses gjerne som et gode, fordi den bidrar til økt eller ny bruk av naturlige ressurser til beste for menneskers generelle levekår og helse, samt miljøet og samfunnet som helhet. Bruk av ny teknologi innebærer imidlertid også risiko for uønskede effekter. Risikovurderinger er ofte preget av vitenskapelig usikkerhet, spesielt med hensyn til effekter som oppstår over tid. Denne usikkerheten reiser nye etiske dilemmaer og gjør det nødvendig (...) med en kritisk vurdering av kunnskapsgrunnlaget. I denne artikkelen fokuserer vi på hvilke etiske utfordringer vitenskapelig usikkerhet har for forskning og forvaltning, og vi vil se nærmere på bruk av DNA-vaksiner i oppdrettsnæring. Vi argumenterer for at det er viktig å anerkjenne kvalitative former for vitenskapelig usikkerhet, som går utover det som uttrykkes i statistiske termer. Walker & Harremoeës usikkerhetsanalyse presenteres som en metode for å identifisere og systematisere vitenskapelig usikkerhet av kvalitativ karakter. En slik analyse kan øke forskeres evne til å reflektere over og kommunisere usikkerhet knyttet til eget arbeid. Vi argumenterer videre for at kommunikasjon av vitenskapelig usikkerhet bør være en del av forskerens etiske ansvar, blant annet for å stimulere føre-var-basert forskning og forvaltning. En helhetsvurdering av nytte, risikomomenter og usikkerhet kan best oppnås gjennom en tverrfaglig tilnærming. Det vil bidra til at de implisitte verdiene som er assosiert til bruk av ny teknologi blir bedre belyst. (shrink)

"Gregorio Piaia si è formato presso l'Università di Padova, dove si laureò il 17 febbraio 1968 con una tesi coordinata da Carlo Giacon sul tema dell'averroismo politico nel pensiero di Marsilio da Padova. Tra i suoi maestri è da ricordare ancora Giovanni Santinello, del quale fu il principale collaboratore nel guidare il gruppo di lavoro formato da giovani studiosi impegnati nel progetto di una grande Storia delle storie generali della filosofia, uscita in prima edizione in lingua italiana tra il 1979 (...) e il 2004 ed ora in corso di traduzione e aggiornamento in lingua inglese. La vita "pubblica" di Piaia si è svolta essenzialmente nella sua funzione di professore universitario, all'inizio come docente in formazione presso l'Università di Padova, poi quale professore associato presso l'Università di Verona, infine dal 1987 di nuovo a Padova, dove in qualità di professore ordinario tenne per quasi trent'anni la cattedra di storia della filosofia. Padova, Verona, il Veneto: certamente questi sono stati i riferimenti territoriali entro i quali si è compiuta la carriera accademica del bellunese Piaia. Ma egli estese ben presto l'ambito della sua attività di docente oltre questi limiti geografici, in Europa e nelle Americhe. Lo stesso spirito di apertura ha animato l'attività scientifica di Gregorio Piaia, che non si è svolta in limiti territoriali o di scuola precisi ma all'interno di una vasta "repubblica delle lettere" dai contorni più internazionali che nazionali: ne è testimonianza il suo ruolo di direttore o redattore di importanti riviste e la sua presenza nelle più rilevanti società di promozione degli studi filosofici e storico-filosofici. Non meno degna di nota, infine, è la sua costante attenzione e disponibilità nei confronti dei giovani studiosi. Il presente volume intende essere modesto segno della stima di cui gode e dell'ampiezza dei suoi interessi di ricerca." --Contratapa. (shrink)

I november 2020 stod statsminister Mette Frederiksen på en gård i Jylland og kneb en tåre foran den forsamlede presse. Hun havde netop besøgt to generationer af minkfarmere, far og søn, hvis levebrød hun selv lige havde besluttet at slå ned. Var det kynisme eller reelle følelser, der var på spil? Tog statsministeren personligt ansvar for sin egen, svære beslutning, eller var hun en hykler? I denne videnskabeligt funderede debatbog sætter Silas F. Harrebye vores allesammens hykleri under lup. Han skelner (...) mellem forskellige former for hykleri og undersøger, hvad det gør ved demokratiet, at vi ofte er mere optagede af at anklage end at forstå hinanden. Bogen viser, hvorfor vi har brug for flere nuancer i debatten, hvis der skal være plads til politiske visioner og personlig udvikling. Bogen indeholder dybdegående interviews med 8 kendte politikere og meningsdannere som selv har været igennem deciderede shitstorms og anklager om hykleri: Lars Løkke Rasmussen, Pelle Dragsted, Carolina Magdalene Maier, Morten Messerschmidt, Tim Whyte, Rasmus Willig, Anders Gadegaard og Lea Korsgaard. De bliver alle udfordret til at reflektere over både eget og andres hykleri. Derudover præsenterer bogen resultaterne fra en omfattende befolkningsundersøgelse lavet i forbindelse med bogen. Ved hjælp af overraskende teoretiske vinkler og fortolkninger formulerer Silas F. Harrebye et forsvar for hykleriet, som han mener er uundgåeligt og ligefrem kan være politisk produktivt. Som han skriver:?hellere hyklerisk idealist end konsekvent kyniker.? Bogen er skrevet til borgere og fagfolk, der interesserer sig for demokrati, politik og samfund. Den rummer en masse inspiration til at reflektere over de svære valg i livet og blive det, forfatteren kalder?den gode hykler?. Bogen kan oplagt bruges som supplerende litteratur på universiteter og højskoler inden for fx samfundsfag, filosofi og medievidenskab. (shrink)

Antallet sultne i verden har økt, selv om det kan diskuteres om det i dag er en høyere eller lavere andel som lider under sult enn for seks år siden – før matprisøkningen. Alle er uansett enige om at det samlet sett produseres nok mat i verden til at alle kan få dekket sine ernæringsbehov. Artikkelen viser at to hovedretninger i debatten om matproduksjon står mot hverandre. Den dominerende retningen fokuserer primært på matsikkerhet, forstått som økt matproduksjon og økt handel (...) med mat. Den andre retningen argumenterer for at interessene og rettighetene for de mest sårbare må ha forrang i politiske prioriteringer, og at de sårbare sikres best med en strategi basert på menneskerettigheter. Artikkelen drøfter landfordeling, økt bruk av genteknologi i landbruket og nedbygging av handelshindre for landbruksprodukter. Industrialisering av landbruket og liberalisering av handelen med landbruksvarer kan gi gode resultater på makronivå – på kort sikt. Dersom målet er å fremme situasjonen for de mest sårbare og samtidig møte klimautfordringene er løsningen en nedenfra-tilnærming, som til nå er blitt ignorert av de fleste stater.Nøkkelord: retten til mat, matsikkerhet, klima, Verdens handelsorganisasjon, FNs tusenårsmålEnglish summary: The struggle over food intake and food productionThe number of hungry persons in the world has increased – although it is debatable whether there is currently a higher or lower proportion of suffering from hunger than six years ago – before the food price increases. All agree that the overall production of food in the world is adequate for everyone's nutritional needs. The article demonstrates that there are two main approaches in the debate on food production. The dominant approach focuses primarily on food security, understood as increased food production and increased food trade. The other approach argues that the interests and rights of the most vulnerable must prevail, and that improvements for the vulnerable are best ensured with a strategy based on human rights. The article analyzes land distribution, increased use of genetic technology in agriculture and reduction of trade barriers for agricultural products. Industrialization of agriculture and the liberalization of trade in agricultural products can provide good results at the macro level – in the short term. If the goal is to promote the situation of the most vulnerable and at the same time addressing climate change, the solution is a bottom-up approach, which until now has been ignored by most states. (shrink)

K.E. Løgstrups monografi om Immanuel Kants erkendelsesteoretiske hovedværk 'Kritik af den rene fornuft'. Med efterskrift af Peter Aaboe Sørensen. "De metafysiske spørgsmål bliver stående; de er givet med vor fornufts naturanlæg. Måske mere end nogen anden videnskab er metafysikken lagt i os, og dens spørgsmål er alt andet end tilfældige. Man kan lige så lidt vente, at menneskets ånd helt ville opgive metafysiske undersøgelser, som man kan vente, at vi ville indstille at trække vejret for at undgå at indånde uren (...) luft. Om bogens efterskrift m.m.: "... han [Peter Aaboe Sørensen] gør det glimrende. Vi får for eksempel at vide, at bogens hovedafsnit udkom første gang så tidligt som i 1952, i en periode, hvor de teologiske professorer i Århus bestræbte sig på at skrive små filosofi-historiske monografier til deres studerende. Aaboe gør også meget relevant rede for den biografiske baggrund for Løgstrups engagement i Kant: Som studerende havde han selv haft enorme vanskeligheder med at forstå den tyske gigant. Først i det tredje studieår lykkedes det ham ved ren stædighed og vilje at få fat. Nu ville han forstå det. Dette resultat af veloverstået kamp kom senere tiders studerende og nutidens læsere til gode i den klare og myndige præsentation af Kants tanker, som er temmelig vanskelige at gå til uden mellemled." Nils Gunder Hansen, Kristeligt Dagblad. (shrink)

For eller imod Naturen? Naturen er traditionelt blevet opfattet som noget skidt, man kunne behandle, som man ville; som noget lavt, man har kunnet udnytte; endog som noget "syndigt", man skulle undertrykke! I denne bog vil Naturen blive skrevet med stort, og heri vil man møde en tradition, der som en understrøm, eller måske rettere overstrøm, har været til stede som alternativet til den herskende naturfjendske tænkemåde. Denne tradition har man forsøgt at undertrykke på alle måder! Man har gjort Platon (...) til discipel af Sokrates i stedet for Pythagoras, man har fortiet, at Cicero, Kepler, Leibniz, Goethe og Ørsted alle var inkarnerede platonikere -- ligesom også Henrik Pontoppidan var det: 'At lovprise det skønne, gode, retfærdige; at brændemærke skurkene, narrene, hyklerne -- det er og har været og vil vedblive at være en værdig opgave også for de skønne kunster' -- sådan skrev Pontoppidan selv, og hans. 'Lykke-Per' skriver (ligesom Platon!) en bog om en 'Fremtidsstat'. Den er baseret på "grøn energi", og i stedet for kirker har den templer for platoniske ideer som Sandheden og Retfærdigheden. (shrink)

Mat er så mangt, som David Kaplan påpeker i innledningen til The Philosophy of Food, blant annet næring, natur, kultur, et sosialt gode, åndelighet, begjærsgjenstand og estetisk objekt. Ikke minst er det et politisk tema på så mange måter. Derfor inviterte vi til et temanummer om matens etikk, for det er lite som berører våre liv så sterkt og fundamentalt som mat. Det er et område som til alle tider har hatt tydelige etiske regler, både hva man kan og ikke (...) kan spise, men også hvordan man skal behandle mat. I Første Mosebok står det: «Med svette i ansiktet skal du spise ditt brød». Vi gjør oss fortjent til å spise gjennom vårt arbeid. Til det er det også knyttet sterke tradisjoner rundt det å dele mat, takke for den, behandle den med respekt og ikke la noe gå til spille. Dette er tradisjoner som står stadig svakere ettersom vår kontakt med opphavet til mat i jordbruk, jakt og fiske blir svekket. Vi står ikke lenger i et direkte og intimt forhold til maten i vår del av verden, og det får betydning for matens etikk. (shrink)

I bestræbelsen på at placere et gennemført forskningsprojekt undersøges om det kan knyttes an til den åndsvidenskabelige pædagogik, der i Tyskland og Nederlandene dominerede den akademiske pædagogik i den første to tredjedel af det 20. århundrede. Der var gode grunde til at denne akademiske disciplin blev udkonkurreret at hhv. en empirisk-analytisk og en kritisk-emancipatorisk tilgang, men udfordringen af at etablere en pædagogisk videnskab der hverken er teknisk eller normativ er fortsat aktuel. Den åndsvidenskabelige pædagogik fik sin egenart af, at den (...) søgte at manifestere sig på feltet mellem det man kan vide om barnet og det barnet kan blive til. I en kritisk gennemgang foreslås, at det er muligt at holde fast ved ønsket om en pædagogisk videnskab om og for praksis, når man forankrer den i pædagogikkens karakter af at være et projekt. Pædagogik bliver derved til en handlingsvidenskab, der er hjemsted for forskningsprojekter som det projekt der præsenteres i artiklens begyndelse. (shrink)

This paper examines photographic representations of the racialized body, more specifically, photographic representation of Afro-Mexicans, a group that has been previously made invisible from Mexican national identity but that has reemerged as the “Third Root of Mexico.” The question guiding the discussion is whether such racialized bodies can be represented in such a way that does not perpetuate racist, colonialist desires and impulses. First, I analyze the indexical nature of photographs and its role in the indexicality of race. Second, I (...) discuss the problematic representation of Afro-Mexicans in the series Tierra Negra, by contemporary Mexican photographer Maya Goded. Last, I examine photographic representations of racialized bodies in light of contemporary U.S African American–Latino relations. (shrink)

Artikkelen tar utgangspunkt i den norske idrettsmodellen der topp og bredde hører sammen, og der toppidrettsutøvere uvegerlig blir rollemodeller for barn og unge. Den moderne toppidretten er i økende grad preget av egoistiske holdninger der det dreier seg hele tiden om å skaffe seg fordeler. I denne artikkelen tar jeg opp egoisme, rettferdighet og sjenerøsitet som tre grunnleggende holdninger i idrettskonkurranser og drøfter hvorvidt man med inspirasjon fra sjenerøsitetsidealer og praktiske eksempler kan tenke seg en toppidrett som i større grad (...) bygger på sjenerøsitet. Artikkelen starter med en kort presentasjon av den norske idrettsmodellen og jeg skisserer deretter tre kriterier som alle idrettskonkurranser må oppfylle: 1) spille for å vinne, 2) klare regler som følges, og 3) respekt for konkurrenter. Deretter presenterer jeg egoisme, fairness og sjenerøsitet som tre mulige grunnholdninger, og de implikasjonene de har i en idrettslig sammenheng. Etter en gjennomgang av den grunnleggende egoismen i dagens toppidrett, som infiserer ikke bare utøveren, men også hele systemet rundt utøveren, diskuteres muligheten for å utvikle holdninger basert på sjenerøsitet. Det nevnes tre kilder til inspirasjon; engelsk overklassesport, Nietzsches tanker om den overlegne mester, og Arne Næss' sportspraksis og hans saklighetslære for gode diskusjoner. Deretter presenteres empiriske eksempler på sjenerøsitet og hva en spillteoretisk analyse av ulike holdninger gir som resultat. Jeg konkluderer med at en endring i retning av sjenerøsitet vil gi en rikere toppidrett og et bedre grunnlag for en helhetlig idrettsmodell.Nøkkelord: etikk, idrett, egoisme, rettferdighet, sjenerøsitetEnglish summary: From egoism to generosity – can elite sport be reformed?The Norwegian sport model can be visualized as a pyramid with mass sport at the base and elite sport at the top. This means that elite athletes become role models for children and young athletes. However, modern elite sport is increasingly characterized by egoistic attitudes where the goal is to acquire advantages that the other athletes do not have. The article discusses egoism, fairness and generosity as three fundamental attitudes in sporting competitions and discusses whether it is possible to develop an elite sport that is based on generosity to a greater extent than now. The article starts with a presentation of the Norwegian sport model and then sketches three criteria that every sporting competition must fulfill, 1) play to win, 2) clear rules that must be complied with, 3) respect for fellow competitors and opponents. Then there is a delineation of egoism, fairness and generosity as three possible attitudes and the implications they have in the context of sport. Egoism seems to be the basic attitude in elite sport today and it infuses not only the athletes but the whole system around them. The article then looks into the possibilities for generosity in elite sport and draws inspiration from three quite different sources; 1) British upper-class sport in the 19th century, 2) Nietzsche's views of the superior and brilliant masters, and 3) the philosopher Arne Næss' sport philosophy and his rules for good academic debates. This is followed by empirical examples of generosity and a game theoretical illustration of the consequences of egoism and generosity. The conclusion is that a change in the direction of generosity will lead to a richer and more meaningful elite sport and provide a better basis for an organic sport model. (shrink)

Questo lavoro verte essenzialmente sul concetto di novità ontologica delle persone umane, e difende una metafisica antimonistica e antidualistica della personhood: essere una persona umana non è avere una mente o un’anima sostanziale in un organismo biologico, non è neppure realizzare un certo insieme di funzioni mediante questo organismo biologico, non è neppure, semplicemente, essere un organismo di specie biologica homo sapiens.Essere una persona umana non è neppure soltanto essere un esemplare della specie suddetta, che in più gode di uno (...) status socialmente riconosciuto, essere cioè una realtà “nuova” solo perché “creata” da certi particolari atti di conferimento di status del tipo di quelli descritti da Searle in svariati scritti — una realtà che decadrebbe se questi atti fossero revocati. Essere una persona non è essere un oggetto sociale. (shrink)

1 Alto e basso in televisione La recente scomparsa di Bergman e Antonioni ha riportato sugli schermi televisivi, per le celebrazioni di rito, alcuni capolavori cinematografici dei maestri. Cinematografici e non televisivi, perché sul piccolo schermo il cinema d’autore non gode di ampio seguito. Film famosi e universalmente riconosciuti come pietre miliari della storia del cinema finiscono per essere relegati nei palinsesti televisivi a ore improbabili della notte. Si dirà che si tratta di fil...

Artikkelen ønsker å gi et konstruktivt bidrag til forståelsen og anvendelsen av fair play i en kroppsøvingsfaglig kontekst. Dette er et tema som er blitt aktualisert i og med at fair play er kommet inn som et sentralt element i kroppsøvingsfagets nye reviderte læreplan. Fair play omhandler regler, normer og verdier som skal gjelde ved idrettsutøvelse, og det er et etablert verdikonsept innenfor organisert idrettsliv og idrettsetisk forskning. I skolen, derimot, er fair play mindre kjent. Kroppsøvingsplanen hevder fair play omfatter (...) aspekter ved idrettsspillet som å overholde regler, vise hverandre respekt og gjøre hverandre gode. Hva betyr så dette? Hva vil det si å gjøre hverandre gode? Rommer det bare en teknisk eller også en sosialetisk kvalitet? Dersom det siste er tilfelle, bør det diskuteres hvilke danningskvaliteter det så ligger i det å gjøre hverandre gode i faget, og om disse har noen tilknytningspunkt til Aristoteles' klassiske dyder om rettferdighet, måtehold, mot og klokskap. Dette er de sentrale spørsmålene artikkelen reiser og prøver å gi noen svar på. Artikkelen ser først på fair play i kroppsøvingsfagets planer, for deretter å gi begrepet en nærmere etymologisk og ideologisk-historisk avklaring, med utgangspunkt i begrepene «fair» og «play». Videre drøftes fair play i lys av de aristoteliske dydene, relatert til kroppsøvingsfaglig kontekst og diskurs.Nøkkelord: kroppsøving, fair play, idrett, lek og danningEnglish summary: Fair play in Physical Education in the light of Aristotelian virtue ethicsThe aim of this article is to give a constructive contribution to the understanding and the application of the concept of fair play in the Physical Education context. This is a topic that has come into focus since fair play has been introduced as a central element in the newest revision of the subject curriculum. Fair play concerns the rules, norms, and values that apply to sports activities, and constitutes an established value concept within organized sports and research related to sports ethics. In schools, however, fair play is less known. The Physical Education curriculum states that fair play concerns aspects of sports and games such as adhering to rules, showing each other respect, and helping each other achieve. What, then, does this mean? What does it mean to help each other achieve? Does it entail purely technical, or also socio-ethical qualities? If the latter is the case, a discussion is needed as to what ethical formation qualities are involved in helping each other achieve in the subject and whether these have any connection to Aristotle's classical virtues of justice, moderation, courage, and wisdom. These are the central issues the article raises and attempts to shed some light on. The article takes a closer look at fair play in the curricula of Physical Education, moving on to an etymological and ideological-historical clarification of the concept, taking the concepts of fair and play as starting points. Further, it discusses fair play in the light of Aristotelian virtues, related to a Physical Education context and discourse. (shrink)

Un’ontologia di stati di cose come quella difesa da Armstrong, che gode di largo credito in filosofia analitica, può facilmente condurre a una nozione del sé come ente che un soggetto può cogliere direttamente, e una forma di fondazionalismo epistemologico che permette giudizi in prima persona privati e incorreggibili. A prima vista tuttavia vi è tensione tra questa combinazione di dottrine e un approccio descrittivista alla semantica degli indicali, in particolare del pronome “io”. Il fondazionalismo non è forse la teoria (...) epistemologica maggiormente seguita e lo stesso può dirsi del descrittivismo riguardo agli indicali. Ciò nondimeno entrambe hanno i loro sostenitori e molte ragioni per farsi preferire. Vale la pena quindi di indagare se la tensione in questione è reale o solo apparente. Si argomenta a favore della seconda opzione, sfruttando la distinzione di fregeana tra il pronome “io” della comunicazione e il pronome “io” del soliloquio. (shrink)

La filosofia italiana è viva e vegeta. A testimoniarlo è il successo internazionale di cui gode ciò che è stato definito Italian Thought. Ma che cosa rende il pensiero italiano così apprezzato e studiato all’estero? Vi è qualcosa che accomuna, pur nella loro differenza tematica, i protagonisti della filosofia italiana e che permette di individuare un fil rouge – da Dante a Vico, da Machiavelli a Gramsci –, senza che per questo si debba parlare di una tradizione nazionale unitaria? E (...) che cosa vuol dire ripensare tale tradizione? È possibile farlo in modo non descrittivo-ricostruttivo? Ossia in modo tale da evitare quell’approccio “museale” volto solo a conservarne il glorioso passato, adottando invece un’altra prospettiva tesa a ripensarla, rivitalizzarla e renderla operativa nell’attualità? L’obiettivo del presente saggio è quello di rispondere ai suddetti interrogativi, mostrando come alcuni dei principali interpreti del pensiero italiano – da Spaventa a Gentile fino a Garin e Esposito – si rivolgano al patrimonio filosofico che ci precede individuando le caratteristiche distintive della tradizione nazionale con l’intento di renderle operanti e funzionali al proprio tempo. (shrink)

_Helsevesenet har blitt en sentral samfunnsaktør og medisinen dets førende fag. Hvorfor har det blitt slik? En grunn er at medisinen fører sammen sfærer som ellers har vært adskilt: det sanne, det gode og det skjønne. Medisinen som fag og helsevesenet som institusjon, har blitt et fascinerende skjæringspunkt nettopp mellom evidens, etikk og estetikk. Her kobles kunnskap til det som er vondt og skjønnhet til det som er friskt. Kunnskapsproduksjonen dirigeres ut fra ønsket om å gjøre det gode ved å (...) unngå det vonde. Samtidig styres helsevesenets normer også av estetikkens normer. Koblingene mellom evidens, estetikk og etikk gir noen grunnleggende utfordringer, som det er viktig å være oppmerksom på. Riktig håndtert gjør de helsevesenet generelt og medisinen spesielt til et fascinerende og fruktbart skjæringspunkt mellom det sanne, det gode og det skjønne. _ _Nøkkelord:_ Evidens, etikk, estetikk, sannhete, godhet, skjønnhet _English Title:_ Evidence, ethics and aesthetics: Medicine at the intersection of the true, the good and the beautiful _Abstract:_ While Western history of ideas has tried to differentiate truth, goodness, and beauty, medicine is a fascinating meeting place precisely between evidence, ethics, and aesthetics. In medicine, knowledge is connected to pain and suffering and beauty to health. The production of knowledge is directed towards doing good by avoiding bad. At the same time, medicine is also governed by aesthetics. A range of challenges follow from the connection between the three spheres, but if we are attentive to the interconnectedness medicine becomes a fascinating and fruitful rendezvous of truth, goodness, and beauty. _Keywords_: Evidence, ethics, aesthetics, truth, goodness, beauty. (shrink)

Dette kapitel fokuserer på ’etik og patientinddragelse’, men søger med afsæt i devisen ‘sapere aude’ også at skabe interesse for filosofi og etik blandt sygeplejestuderende. Kapitlet er en opfordring til sygeplejestuderende om at betjene sig af egen forstand og finde mod til at filosofere over problematikker i forbindelse med patientinddragelse frem for at falde tilbage i umyndighedens bekvemmelighed og vente på at andre træder til. Kapitlet starter med at se nærmere på, hvordan patientinddragelse italesættes i vor tid efterfulgt af en (...) kort eksposition af to af oplysningstidens vigtigste libera- le filosoffer, herunder pligtetikeren Immanuel Kant og nytteetikeren John Stuart Mill, hvis syn på henholdsvis autonomi og frihed influerer debatten om patientinddragelse. Efterfølgende præsenteres og diskuteres to eksempler, hvor patientinddragelse og etik er i rampelyset. Mere specifikt rettes fokus på 1) etik, patientinddragelse og den psykiatriske patient og 2) etik, patientinddragelse og unge mennesker. Eksemplerne er udvalgte med henblik på at belyse, hvad der kan komme på spil i sundhedsfaglige situationer udspændt mellem individuel frihed, herunder også ideen om autonomi; sygehusvæsenet, inklusive personale, som autoritær vi- dens-institution/aktør og det etiske, herunder ideen om ’det gode’ eller efterstræbelsesværdige. Afslutningsvis argumenteres der for, at sundhedsarbejdere med blik for etik og patientinddragelse kan udgøre en positiv kraft for den inddragede patient, men at det kræver, at denne vover at være vis. Afsnit: Resume Patientinddragelse i vor tid Autonomi, frihed og patientinddragelse Etik, patientinddragelse og den psykiatriske patient Etik, patientinddragelse og den unge Afslutning . (shrink)

Artikkelen vurderer hvorvidt ID-kravet, som begrenser asylsøkeres anledning til å søke arbeid, er etisk velbegrunnet innenfor rammene av en liberal rettskultur. Videre anlegges et konsekvensetisk perspektiv fordi ID-kravet er konsekvensetisk begrunnet, og det kan da foretas en immanent kritikk. Det vises at ID-kravet innebærer en begrensning av asylsøkeres negative og positive frihet, og at forsvarere av ID-kravet dermed må bevise at kravet har så gode konsekvenser at det legitimerer en slik begrensning av asylsøkeres frihet. Både generelle overveielser av ID-kravets fordeler (...) og ulemper og konkrete data tilsier at bevisbyrden ikke er oppfylt. Følgelig må det enten frembringes empiri som tilsier at ID-kravet likevel har bedre konsekvenser, eller det bør gis en annen type begrunnelse enn den konsekvensetiske for ID-kravet, eller ID-kravet bør avskaffes.Nøkkelord: asylsøkere, arbeid, liberalt demokrati, konsekvensialismeEnglish summary: Undocumented migrants' right to apply for work. A consequentialist assessmentThe article evaluates whether the Norwegian ID-demand, which limits asylum seekers' opportunity for work, is ethically well founded within the limits of a liberal, legal culture. The argument operates within a consequentialist normative theory because the ID-demand is justified in terms of its consequences, and an immanent critique of the demand can therefore be carried out. It is argued that the ID-demand imposes restrictions on the negative and positive liberty of asylum seekers, and defenders of the ID-demand will then have a burden of proof to show that the demand has such good consequences that it will legitimise these restrictions. Both general considerations and specific data clearly indicate that this burden of proof is not satisfied. Hence, one must either provide new data that indicate that the ID-demand after all has better consequences, defend the ID-demand in terms of something other than its consequences or reject the ID-demand. (shrink)

La nozione di ‘fenomenotecnica’, introdotta da Gaston Bachelard negli anni 30, gode di forte interesse tra gli storici delle scienze, che la usano per insistere sulla mediazione tecnico-sociale dei fatti scientifici. In filosofia, sul fondo dell’attuale trionfale ritorno a un nuovo realismo epistemologico, l’idea di fenomenotecnica è stata relegata tra i relitti del ‘costruttivismo’. L’articolo difende una lettura diversa della ‘fenomenotecnica’: al di là del ruolo che Bachelard gli attribuiva nella costruzione dei fatti scientifici, il concetto permette di ripensare la (...) connessione intrinseca tra esperienza e tecnicità. I fenomeni non sono semplicemente dati; bisogna renderli visibili, tramite specifiche tecniche dell’apparire. Una tale premessa porta non solo a ripensare il ruolo che si attribuisce alla dimensione tecnica nell’estetica, ma anche alla ‘aisthesis’ in seno alle operazioni tecniche. (shrink)