Abstract

Artikkelen vurderer hvorvidt ID-kravet, som begrenser asylsøkeres anledning til å søke arbeid, er etisk velbegrunnet innenfor rammene av en liberal rettskultur. Videre anlegges et konsekvensetisk perspektiv fordi ID-kravet er konsekvensetisk begrunnet, og det kan da foretas en immanent kritikk. Det vises at ID-kravet innebærer en begrensning av asylsøkeres negative og positive frihet, og at forsvarere av ID-kravet dermed må bevise at kravet har så gode konsekvenser at det legitimerer en slik begrensning av asylsøkeres frihet. Både generelle overveielser av ID-kravets fordeler og ulemper og konkrete data tilsier at bevisbyrden ikke er oppfylt. Følgelig må det enten frembringes empiri som tilsier at ID-kravet likevel har bedre konsekvenser, eller det bør gis en annen type begrunnelse enn den konsekvensetiske for ID-kravet, eller ID-kravet bør avskaffes.Nøkkelord: asylsøkere, arbeid, liberalt demokrati, konsekvensialismeEnglish summary: Undocumented migrants' right to apply for work. A consequentialist assessmentThe article evaluates whether the Norwegian ID-demand, which limits asylum seekers' opportunity for work, is ethically well founded within the limits of a liberal, legal culture. The argument operates within a consequentialist normative theory because the ID-demand is justified in terms of its consequences, and an immanent critique of the demand can therefore be carried out. It is argued that the ID-demand imposes restrictions on the negative and positive liberty of asylum seekers, and defenders of the ID-demand will then have a burden of proof to show that the demand has such good consequences that it will legitimise these restrictions. Both general considerations and specific data clearly indicate that this burden of proof is not satisfied. Hence, one must either provide new data that indicate that the ID-demand after all has better consequences, defend the ID-demand in terms of something other than its consequences or reject the ID-demand.