I denne teksten blir følgende spørsmål tatt opp til drøfting: Er det å ta medisinsk teknologi i bruk for å selektere et døvt barn mer etisk problematisk enn det motsatte; å bruke teknologien for å sikre seg et hørende barn? På bakgrunn av fire premisser konkluderer jeg med at både seleksjon for døvhet og for hørsel er tilnærmet like etisk problematisk. De fire premissene er 1) at seleksjonskriteriet sykdom eller skade bør erstattes av autentisitetsbetraktninger, 2) at døve og hørende (...) har samme potensial for autentisk livsutfoldelse, selv om det ikke kan avvises at døvhet kjennetegnes ved manglende hørsel, 3) at seleksjon innebærer fravalg av liv som har autentisk potensialitet enten som døv eller hørende, og 4) at dette fravalget involverer en etisk kostnad. Konklusjonen har enkelte andre implikasjoner og en restproblematikk som belyses avslutningsvis. (shrink)

By pointing out parallels between Kierkegaard's thought and that of the eighteenth century "Dunkers," the author seeks to offer a case for twentieth century "Neo-Sectarianism." As he points out, "S. K. would be listened to where Menno Simons and Alexander Mock would not." Eller leaves no doubt of his devotion to Kierkegaard studies, pointing out on the dedication page that he has named one of his sons Enten Eller--a phrase which in Danish means "Either/or" and which was (...) the title of Kierkegaard's masterwork, Enten-Eller.--J. T. (shrink)

By pointing out parallels between Kierkegaard's thought and that of the eighteenth century "Dunkers," the author seeks to offer a case for twentieth century "Neo-Sectarianism." As he points out, "S. K. would be listened to where Menno Simons and Alexander Mock would not." Eller leaves no doubt of his devotion to Kierkegaard studies, pointing out on the dedication page that he has named one of his sons Enten Eller--a phrase which in Danish means "Either/or" and which was (...) the title of Kierkegaard's masterwork, Enten-Eller.--J. T. (shrink)

By pointing out parallels between Kierkegaard's thought and that of the eighteenth century "Dunkers," the author seeks to offer a case for twentieth century "Neo-Sectarianism." As he points out, "S. K. would be listened to where Menno Simons and Alexander Mock would not." Eller leaves no doubt of his devotion to Kierkegaard studies, pointing out on the dedication page that he has named one of his sons, Enten Eller--a phrase which in Danish means "Either/or" and which was (...) the title of Kierkegaard's masterwork, Enten-Eller.--J. T. (shrink)

At samle artikler til en bog om filosofiens anvendelighed signalerer, at det ikke er en selvfølge, at man kan anvende filosofi enten til eller på noget. Fx at anvende den til at opnå ønskelige hensigter. Eller at anvende den på problemstillinger, der dukker op i løbet af et menneskeligt liv, og ikke kan løses på anden eller i hvert fald på en bedre måde. Bogens hensigt er at undersøge, om filosofi kan anvendes på hvilke problemstillinger og (...) til at opnå hvilke ønskelige resultater. Bogens elleve forskellige artikler søger at besvare begge disse spørgsmål fra lige så mange forskellige perspektiver og på lige så mange forskellige måder. Om der er underliggende ligheder mellem disse svar, hvori der måske aftegner sig en fælles grund for filosofiens anvendelighed - skal være overladt til læserens opdagelseslyst. (fra Forlaget). (shrink)

Artikkelen vurderer hvorvidt ID-kravet, som begrenser asylsøkeres anledning til å søke arbeid, er etisk velbegrunnet innenfor rammene av en liberal rettskultur. Videre anlegges et konsekvensetisk perspektiv fordi ID-kravet er konsekvensetisk begrunnet, og det kan da foretas en immanent kritikk. Det vises at ID-kravet innebærer en begrensning av asylsøkeres negative og positive frihet, og at forsvarere av ID-kravet dermed må bevise at kravet har så gode konsekvenser at det legitimerer en slik begrensning av asylsøkeres frihet. Både generelle overveielser av ID-kravets fordeler (...) og ulemper og konkrete data tilsier at bevisbyrden ikke er oppfylt. Følgelig må det enten frembringes empiri som tilsier at ID-kravet likevel har bedre konsekvenser, eller det bør gis en annen type begrunnelse enn den konsekvensetiske for ID-kravet, eller ID-kravet bør avskaffes.Nøkkelord: asylsøkere, arbeid, liberalt demokrati, konsekvensialismeEnglish summary: Undocumented migrants' right to apply for work. A consequentialist assessmentThe article evaluates whether the Norwegian ID-demand, which limits asylum seekers' opportunity for work, is ethically well founded within the limits of a liberal, legal culture. The argument operates within a consequentialist normative theory because the ID-demand is justified in terms of its consequences, and an immanent critique of the demand can therefore be carried out. It is argued that the ID-demand imposes restrictions on the negative and positive liberty of asylum seekers, and defenders of the ID-demand will then have a burden of proof to show that the demand has such good consequences that it will legitimise these restrictions. Both general considerations and specific data clearly indicate that this burden of proof is not satisfied. Hence, one must either provide new data that indicate that the ID-demand after all has better consequences, defend the ID-demand in terms of something other than its consequences or reject the ID-demand. (shrink)

Alain Badiou er træt af al snakken om, at filosofien ikke længere er mulig, at filo­sofiens projekt enten er overtaget af noget andet, eller at filosofien altid er noget andet end det, den giver sig ud for at være.

Idrettens etiske spørsmål oppleves særdeles engasjerende for svært mange mennesker. Enten man er topp- eller breddeidrettsutøver, TV-titter, foreldre til idrettsaktive barn eller man har en idrettsbarndom bak seg – hvilket til sammen utgjør en stor del av befolkningen – så oppleves idrettens etiske utfordringer så å si på kroppen. Juks og urettferdighet i idretten setter følelsene i kok.

Nylig igangsatte FN Post-2015, sin nye utviklingsagenda. Sentralt er en global kamp for bedret helse, hvor det å leve et menneskeverdig liv står i sentrum. Imidlertid er forståelsen av selve helsebegrepet omstridt. Noen mener at det bør knyttes an til jus og menneskerettigheter, mens andre foreslår etikk og menneskeverd. Dette hviler i sin tur på motstridende menneskesyn i den globale helseetiske diskursen, nemlig mennesket som enten autonomt eller avhengig. I artikkelen analyserer jeg denne debatten ut fra det jeg (...) hevder er Martha Nussbaums globale helseetikk, som baseres på hennes kapabilitetstilnærming så vel som begrep om ‘helse som livskvalitet’. Min konklusjon er at Nussbaums normative begrunnelse for Post-2015 ut fra et kroppslig forankret menneskeverd er det mest overbevisende av de to konkurrerende svarene.Nøkkelord: global helseetikk, Martha Nussbaum, menneskeverd, menneskerettigheter, post-2015English summary: Living a dignified life - Martha Nussbaum's global health ethicsThe UN recently launched Post-2015, which is its new development agenda. Central here is the global struggle for improved health, in which what it takes to live a dignified life is stressed. However, the understanding of the notion of health is disputed. Some believe that it should be linked to law and the human rights, while others suggest ethics and human dignity. Which in turn rests on conflicting stands in the global health ethical discourse regards to the view of humanity, namely either as autonomous or dependent. In the paper I analyse this discourse, in which my point of departure is Martha Nussbaum’s capabilities approach as well as her concept of health as life quality. This I read exactly as a global health ethics. Thus, I conclude that between the two competing answers, Nussbaum’s normative justification for Post-2015 on the basis of bodily grounded human dignity is the most convincing.Keywords: global health ethics, Martha Nussbaum, human dignity, human rights, Post-2015. (shrink)

Den offentlige beslutningsprosessen i bioetiske spørsmål i Norge preges av stor bruk av etiske komiteer. I denne artikkelen reiser jeg spørsmålet om hvordan denne bruken kan begrunnes. Mens en god offentlig prosess krever at det finnes organer som tar seg av nemndenes drøftende og informasjonsgivende funksjon, er det mindre sikkert hvorvidt vi trenger deres rådgivende funksjon, som det til en viss grad er mulig å skille fra de to andre funksjonene. Nemndenes rådgivende funksjon kjennetegnes ved at deres råd gis en (...) spesiell vekt i høringsrunder, uavhengig av argumentene bak rådene, og slik må det også være hvis man skal ha rådgivende nemnder overhodet. Men det er uklart hva som rettferdiggjør at nemndenes råd gis spesiell vekt.Jeg ser på to måter å svare på dette spørsmålet på, enten med utgangspunkt i en moralsk epistemologi som sannsynliggjør at nemndene finner moralsk riktige svar, eller med utgangspunkt i en teori om politisk legitimitet som tilsier at nemndenes konklusjoner har politisk legitimitet. Jeg drøfter og forkaster to former for moralsk epistemologi; én som ser på nemnder som en samling etikkeksperter som kan resonnere seg frem til riktig svar, og én som ser på nemnder som en samling vismenn med spesiell moralsk innsikt. Mer plausibelt er en mellomløsning, som ser på nemndsmedlemmene som de kompetente dommere i en reflektiv likevektprosess. I en slik prosess spiller imidlertid skjønnsvurderinger en uunngåelig rolle, og jeg argumenterer for at beslutninger basert på subjektive skjønnsvurderinger ikke vil være politisk legitime. I den grad nemnder bidrar til politisk legitime beslutninger, er det mer fordi de bidrar til å oppdage løsninger som av uavhengige grunner har politisk legitimitet, enn at de selv gir slik legitimitet. (shrink)

Until recently most scholars have viewed Kierkegaard as a philosopher, a theologian, a psychologist, or a social thinker. Professor Eller sees Kierkegaard first and foremost as a religious thinker, and states that Kierkegaard himself felt his works could be best understood if they were read with this in mind. In order to show that Kierkegaard's religious thought is essentially that of classic Protestant sectarianism, Professor Eller has selected a typical sect, the Brethren, against which to measure Kierkegaard. He (...) finds that, although the Brethren writers were not as sophisticated or learned as Kierkegaard, there were parallels in their writings on such topics as the importance of the individual and his relation to God, the role of reason in religion, and the problem of freedom of the will. Originally published in 1967. The Princeton Legacy Library uses the latest print-on-demand technology to again make available previously out-of-print books from the distinguished backlist of Princeton University Press. These editions preserve the original texts of these important books while presenting them in durable paperback and hardcover editions. The goal of the Princeton Legacy Library is to vastly increase access to the rich scholarly heritage found in the thousands of books published by Princeton University Press since its founding in 1905. (shrink)

A theory from the behavioral and social sciences is presented from the structuralist point of view. A more comprehensive theory-net is outlined, some basic terms and core assumptions are formulated, and an expansion of the theory towards two intended applications is given. Finally, some results of a first empirical test of the theory are reported. The aim of the paper is to show that the structuralist account of scientific theories is not confined to mathematical theories from the natural sciences, but (...) can also be applied to relatively informal constructions of the behavioral and social sciences. (shrink)

Beyond Liminality: Ontologies of Abundant Betweenness examines the concept of liminality in the social sciences and humanities, and advocates for a more critical use of the concept while offering more precise alternatives. Originally conceived in response to the near-universal ritualization of changes of status (i.e., 'rites of passage'), liminality was a welcome and much-needed correction to the reigning static and structural models of culture at the time. However, it soon escapes its initial realm and was enthusiastically--and most uncritically--absorbed by many (...) if not all scholarly disciplines. The very success of the concept suggests that there is something about it that resonates with our own cultural sentiments. However, the assumptions that underlie diagnoses of liminality are seldom noted and even more seldom analyzed and critiqued. This book examines the history of the concept, its evolution, and its current status, and asks whether liminality accurately reflects lived realities which might better be described by fluidity, hybridity, multiplicity, constant motion and recombination, and abundant betweenness. Beyond Liminality: Ontologies of Abundant Betweenness is key reading for scholars and students across the social sciences and humanities interested in ritual, performance, identity formation, rights, ontology, and epistemology. (shrink)

A theory from the behavioral and social sciences is presented from the structuralist point of view. A more comprehensive theory-net is outlined, some basic terms and core assumptions are formulated, and an expansion of the theory towards two intended applications is given. Finally, some results of a first empirical test of the theory are reported. The aim of the paper is to show that the structuralist account of scientific theories is not confined to mathematical theories from the natural sciences, but (...) can also be applied to relatively informal constructions of the behavioral and social sciences. (shrink)

Objective Standards of care regarding obstetric management of life-threatening anomalies are not defined. It is hypothesised that physicians' management of these pregnancies is variable and influenced by demographic factors. Design A questionnaire was mailed to members of the Society of Maternal–Fetal Medicine with valid US addresses assessing obstetric management of both ‘uniformly lethal’ (eg, anencephaly, renal agenesis) and ‘uniformly severe, commonly lethal’ (eg, trisomy 13 and 18) anomalies. Respondents were asked to answer as if not limited by state/institutional restrictions. Fisher's (...) exact or χ2 tests were used as appropriate and correction made for multiple comparisons in analyses that were not prespecified. Results The response rate was 36% (732/2038). Nearly 100% of respondents discuss termination for both uniformly and commonly lethal anomalies. In continuing pregnancies, with patient request for obstetric non-intervention 99% of providers would comply for either uniformly or commonly lethal anomalies. The majority ‘encourage’ such management, but some were non-directive or discouraged this management. In continuing pregnancies, with patient request for full obstetric intervention the majority of respondents was willing to comply for both uniformly (71%) and commonly (82%) lethal anomalies. While most practitioners ‘discouraged’ full intervention, some were non-directive or encouraged this management. Demographics and severity of anomaly influenced counselling. Conclusion Discrepancies exist regarding the management of life-threatening fetal anomalies. Patients may be offered different options based on practitioner demographics. The majority of physicians comply with patient wishes. Differences were noted when comparing the management of lethal with that of severe commonly lethal anomalies, suggesting that practitioners make a distinction when counselling patients. (shrink)

I sin udmærkede kommentar til vores artikel «En etisk diskussion af screening for kræftsygdomme» beskriver Geir Hoff den udtalte mangel på evidens vedrørende nytteværdien af screeningsprogrammer for kræftsygdomme baseret på randomiserede studier. Ydermere fremhæver Geir Hoff misforholdet mellem den manglende evidens ved screening og de strenge krav, der er til evidensen i den farmaceutiske industri. Dette er en velkommen kritik, pga. en udtalt ukritisk og uvidenskabelig tilgang til anvendelse af screening for denne eller hin sygdom eller risikofaktor.

Aurora, eller Morgenrøde er en enestående tekst fra højmiddelalderen, der knytter tanker og billeder fra Bibelen sammen med naturfilosofiske forestillinger om naturens ånd. Denne sammenstillingvar ny og udfordrende for datidens tænkemåde. Derfor blev teksten forbudt, gemt af vejen og først genfundet og udgivet i moderne tid. Det forhold, at Aurora, eller Morgenrøde skulle være skrevet af den berømte middelalderfilosof, Thomas Aquinas, som dennes sidstevidnesbyrd kort før han døde i 1274, er blevet afvist, ikke mindst af kirken. Ny forskning (...) åbner imidlertid spørgsmålet igen. I bogen her fortæller Aksel Haaning i tolv indledende kapitler den utrolige historie om glemte erfaringer af naturens liv fra europæisk filosofi og spiritualitet, herunder de ofte oversete bidrag fra arabisk kultur. De enkelte kapitler kan læses hver for sig, men udgør et samletbud på, hvordan fortid og nutid griber ind i hinanden. Når Haaning fortæller, står glemte tekster og tanker lyslevende for den moderne læser. Ifølge forfatteren, der har nærlæst de ældste kilder og håndskrifter, afspejler Aurora-teksten også et eksistentielt drama, der udspiller sig i vores eget forhold til natur"-- Back cover. (shrink)

Hva er vitenskap og hva anser vi som vitenskaplighet? Dette er spørsmål som kan være verdt å se nøyere på før vi aksepterer at det er et klart skille mellom den etablerte skolemedisinen og alt det vi kaller ”alternativ medisin” eller ”alternativ behandling”. For hva er det egentlig som gjør noe til etablert og noe annet til et alternativ? Er den etablerte medisin mer vitenskapelig enn den alternative, ved at den for eksempel benytter seg av mer vitenskapelige metoder? Er (...) resultatene til den etablerte behandlingen ”vitenskapelig bevist”, mens den alternative behandlingen ikke har noen vitenskapelig dokumenterte resultater å vise til? Og har den alternative tradisjonen et forklaringsproblem med hensyn til hvorfor behandlingen eventuelt fungerer, mens den etablerte tradisjonen kan henvise til entydige kausale modeller? -/- Hva vi er tilbøyelig til å svare på slike spørsmål avhenger av hva vi legger i begrepene vitenskap og vitenskapelighet. (shrink)

Hva er vitenskap og hva anser vi som vitenskaplighet? Dette er spørsmål som kan være verdt å se nøyere på før vi aksepterer at det er et klart skille mellom den etablerte skolemedisinen og alt det vi kaller ”alternativ medisin” eller ”alternativ behandling”. For hva er det egentlig som gjør noe til etablert og noe annet til et alternativ? Er den etablerte medisin mer vitenskapelig enn den alternative, ved at den for eksempel benytter seg av mer vitenskapelige metoder? Er (...) resultatene til den etablerte behandlingen ”vitenskapelig bevist”, mens den alternative behandlingen ikke har noen vitenskapelig dokumenterte resultater å vise til? Og har den alternative tradisjonen et forklaringsproblem med hensyn til hvorfor behandlingen eventuelt fungerer, mens den etablerte tradisjonen kan henvise til entydige kausale modeller? -/- Hva vi er tilbøyelig til å svare på slike spørsmål avhenger av hva vi legger i begrepene vitenskap og vitenskapelighet. (shrink)

Siden 2007 har HOD og KS satset store ressurser på prosjektet «Samarbeid om etisk kompetanseheving» i kommunale helse- og omsorgstjenester. Hensikten med prosjektet har vært å heve de ansattes etiske kompetanse, og ett av de iverksatte tiltakene har vært å etablere refleksjonsgrupper i etikk. Denne artikkelen er basert på en evaluering av arbeidet i refleksjonsgruppene med fokus på hvordan etikkveilederen, også kalt fasilitator, beskriver arbeidet i gruppene. Hensikten med studien var å utvikle kunnskap om hvordan arbeidet med etikk-refleksjon foregår, samt (...) å diskutere om måten det arbeides på kan forventes å bidra til etisk kompetanseheving blant gruppemedlemmene. Vinteren 2012 gjennomførte vi fokusgruppeintervju i åtte kommuner med ansatte fra ulike deler av den kommunale helse- og omsorgstjenesten, ett intervju i hver kommune, til sammen 33 personer. Data ble analysert og fortolket i tråd med hermeneutisk metode. Resultatene viser at de i refleksjonsgruppene diskuterer alt fra verdier, begreper, fiktive case, dilemmaer til vanskelig situasjoner fra egen praksis. Refleksjonsmetodene varierer i spennet fra fri diskusjon til en strukturert samtale. Fasiltatorenes helsefaglige grunnutdanning og kunnskap om etikk og refleksjon ser ut til å være avgjørende faktorer for om refleksjonsgrupper i etikk mest fungerer som et pusterom, eller blir en læringsarena for etisk kompetanseheving. Resultatene diskuteres i lys av lærings- og refleksjonsteori.Nøkkelord: Etikk, evaluering, fasilitatorer, kommunehelsetjenesten, læring, refleksjonsgrupper English Summary: Ethics reflection groups: Just a “time out” or a learning arena?Since 2007, there has been a nationally prioritised programme aiming to enhance ethics competence in Norwegian community health care. One of many measures has been to establish ethics reflection groups. The purpose of this study was to obtain knowledge about how ethics reflection is carried out and if the reflection strengthens the participants´ competence in ethics. In this article, we focus on how the role of the facilitator, and the objective is to describe and discuss how the facilitator work and facilitate in the groups. We conducted focus group interviews with facilitators from various clinical settings in eight different municipalities. Data were analysed and interpreted according to hermeneutic methodology. The findings show that the discussions in the reflection groups varied from values, concepts and fictional cases to dilemmas and ethically difficult situations from the participants own practice. The methods used varied from free conversation to structured reflection. Competence in ethics and methods of reflection are essential skills facilitators must employ/have to run the groups. We discuss the findings using learning- and reflection theory.Article first published online: 22 MARCH 2016. (shrink)

The article discuss the interpretation of modernity in Bruno Latours 'The end of modernity'. On the one hand, it argues that the notion of modernity should be modified as nobody can be only modern. On the other hand, it argues that the notion of modernity changes over the ages and that we are in the middle of a process best understood as a new modernization of modernity.

The concept of grace has for better or worse disappeared from our daily experience and aesthetic as well as educational vocabulary. This paper presents briefly Friedrich Schiller’s analysis in Über Anmut und Würde of grace as an expression of an internal morality, i.e. the notion of a beautiful soul found in classical bourgeois Bildung. We then turn to Heinrich von Kleist’s Über das Marionettentheater, which challenges Schiller’s humanism by a provocative presentation of grace as mechanical perfection. The second part of (...) the paper examines the bearing and actuality of Kleist’s text from examples pertaining to athletics/sports, drawing critically on Simon Chritchly’s What We Think about When We Think about Football. The aim is a consideration of where and how grace manifests itself and seems to be something inexplicable and ‘extra’, a gift of the gods or of nature, as it still exists even if it is not easily put into words. (shrink)