A pathogenic connection between autoreactive T cells, fungal infection, and carcinogenesis has been demonstrated in studies of human autoimmune polyendocrinopathy-candidiasis-ectodermal dystrophy as well as in a mouse model in which kinase-dead Ikkα knock-in mice develop impaired central tolerance, autoreactive T cell–mediated autoimmunity, chronic fungal infection, and esophageal squamous cell carcinoma, which recapitulates APECED. IκB kinase α is one subunit of the IKK complex required for NF-κB activation. IKK/NF-κB is essential for central tolerance establishment by regulating the development of medullary (...) thymic epithelial cells that facilitate the deletion of autoreactive T cells in the thymus. In this review, we extensively discuss the pathogenic roles of inborn errors in the IKK/NF-κB loci in the phenotypically related diseases APECED, immune deficiency syndrome, and severe combined immunodeficiency; differentiate how IKK/NF-κB components, through mTEC, T cells/leukocytes, or epithelial cells, contribute to the pathogenesis of infectious diseases, autoimmunity, and cancer; and highlight the medical significance of IKK/NF-κB in these diseases. IKK/NF-κB regulates the expression of many genes that encode proteins involved in many crucial biological functions, such as immunity, tissue homeostasis, and fungal/bacterial/viral infections. Also, IKKα plays anti-tumor activities in many organs independently of NF-κB pathways. Thus, an inborn error in one of these gene loci can cause severe human diseases through these complicated mechanisms. (shrink)

I denne artikkelen drøfter vi hvordan norske forbrukeres holdninger til genmodifisert mat har endret seg gjennom årene. Allerede da genteknologi ble etablert som et eget forskningsfelt og utviklingsområde på 1980-tallet, viste den norske opinionen stor skepsis. Den norske lovgivningen tidlig på 1990-tallet utmerket seg også som den mest restriktive i Europa. Dette bildet endret seg ikke mye i løpet av 1990-tallet, mens opinionen i mange europeiske land i disse årene kom mer på linje med den norske. I hele denne perioden (...) var både forbrukeropinionen og lovgivningen i USA langt mer aksepterende enn i Europa, noe som ga seg utslag i en handelskonflikt som toppet seg med EU sitt moratorium for utsetting av genmodifiserte planter i 1999. I denne artikkelen stiller vi spørsmålet om norske forbrukeres holdninger til genmodifisert mat har endret seg de siste årene. Artikkelen viser at mellom 2002 og 2007 er det en voksende gruppe av forbrukere som ser ut til å akseptere genmodifiserte matvarer hvis det fører til en helse- eller miljøgevinst. Men til tross for dette så er nordmenn fremdeles skeptiske til genmodifisert mat. Det kan tolkes slik at genmodifisert mat ikke har ført til den nytten som ansees nødvendig for å ta den risikoen det innebærer å gjøre et betydelig skifte i matseddel. Matpatriotisme og en kulturell konservatisme når det gjelder skifte i matvaner bidrar også til å forklare den dominerende vente-og-se-holdningen. (shrink)

Hvorfor kradser klimakrisen ikke mere, end den gør? – K. E. Løgstrups opgør med nominalismen og kantianismen.

My translation into Danish of Markus Gabriel's "Warum es die Welt nicht gibt".

Jaron Lanier: You Are Not a Gadget: A Manifesto, Knopf, 2010. 209 sider. Nicholas Carr: The Shallows: What the Internet Is Doing to Our Brains, W.W. Norton & Co, 2010. 276 sider.

I sin udmærkede kommentar til vores artikel «En etisk diskussion af screening for kræftsygdomme» beskriver Geir Hoff den udtalte mangel på evidens vedrørende nytteværdien af screeningsprogrammer for kræftsygdomme baseret på randomiserede studier. Ydermere fremhæver Geir Hoff misforholdet mellem den manglende evidens ved screening og de strenge krav, der er til evidensen i den farmaceutiske industri. Dette er en velkommen kritik, pga. en udtalt ukritisk og uvidenskabelig tilgang til anvendelse af screening for denne eller hin sygdom eller risikofaktor.

The paper discusses the epistemological basis for how you know what you are doing intentionally (and why). In particular, it challenges and ulimately rejects the claim made by Sarah K. Paul that such knowledge has an inferential basis.

Der er ikke mange virkelige filosoffer i Frankrig i dag, selv om der uden tvivl er flere end andre steder.

Det er muligens ikke lenger et spørsmål om, men når mennesker med Downs syndrom ikke lenger finnes blant oss. Moderne medisinsk teknologi brukt i masseundersøkelser av gravide, tilsier at det nesten ikke behøver å bli født mennesker med Downs syndrom i fremtiden. I den politiske debatten i flere av de nordiske landene er dette kontroversielt. Det handler om et samfunn der det er plass til alle, hevdes det. På samme tid tas moderne genteknologi i bruk for bl.a. å forhindre at (...) mennesker disponert for Huntingtons sykdom eller arvelig brystkreft blir født. Om noen generasjoner kan slike sykdommer være utryddet. Dette påkaller imidlertid ikke henvisninger til «sortering» og «seleksjon». I denne artikkelen undersøkes de viktigste forutsetningene for hvorfor fosterdiagnostikk på noen indikasjoner vekker etisk debatt, mens det ikke skjer i andre tilfeller. Det argumenteres for at den medisinske forståelsen av alvorlighetsgrad ved en sykdom/funksjonshemming ikke gir oss nøkkelen til å forstå den etiske bekymringen rundt seleksjon. Identitets- og anerkjennelsesproblematikk, hevdes det, er kjernen i kontroversene rundt fosterdiagnostikk i Norden. Derfor står det noe vesentlig på spill i fosterdiagnostikkdebatten. Men bare for noen grupper. (shrink)

"Mennesket behøver ikke at reflektere på sin egen selvstændiggørelse, det behøver ikke at reflektere på den opgave at blive sig selv, det har bare at realisere sig i den suveræne livsytring, så sørger livsytringen – ikke refleksionen – for at mennesket er sig selv. Kierkegaard tager fejl, når han mener, at kun med en religiøs refleksion kan mennesket løse opgaven at blive et selv, som om vi ikke var udstyret med suveræne livsytringer, der løser opgaven for os." Uddrag fra bogen (...) 'Opgør med Kierkegaard' er Løgstrups hovedværk om Søren Kierkegaard. Den flankeres i Løgstrup Biblioteket af den mindre udgivelse 'Kierkegaards og Heideggers eksistensanalyse og dens forhold til forkyndelsen'. "Det vidunderlige ved den danske teolog K. E. Løgstrups bog ' Opgør med Kierkegaard' fra 1968, som nu bliver genudgivet, er, at han tager Kierkegaard alvorligt. [...] han ser, at der er behov for et opgør med den tænker, som han selv fra sin ungdom har været stærkt påvirket af. Det opgør gennemfører han overbevisende og klart." ♥ ♥ ♥ ♥ ♥ Rune Lykkeberg, Politiken "Der er drama for alle pengene og infight med Kant og Heidegger i K.E. Løgstrups 'Opgør med Kierkegaard', der har næstekærligheden og den etiske fordring i centrum" Information, Peter Tudvad. (shrink)

Sprogfilosofiske overvejelser, der ikke bygger på sprogvidenskab.

I Norge er ikke surrogati tillatt, og myndighetene fraråder norske statsborgere å benytte seg av surrogati i utlandet. I denne artikkelen fokuserer vi på kommersiell gestational surrogati og stiller spørsmålet: Bør man tillate at norske statsborgere benytter seg av surrogati i India? De etiske problemstillingene rundt surrogati er mange og sammensatte og blir spesielt utfordrende når tjenesten tilbys i et land med store kulturelle og økonomiske forskjeller både internt og i forhold til Norge. Vi baserer analysen og drøftingen av dette (...) etisk utfordrende spørsmålet på Beauchamps og Childress sin veletablerte metodiske tilnærming innen biomedisinsk etikk. Vi anvender de fire allmennmoralske prinsipper: respekt for autonomi, velgjørenhet, ikke-skade og rettferdighet på sakskomplekset for å synliggjøre spenningene involvert i dette etiske dilemmaet. Med full bevissthet om at det ikke finnes noen lettvinte og omkostningsfrie løsninger på dilemmaer generelt og dette spesielt, konkluderer vi med at interessene til de berørte parter, og spesielt surrogatmødrenes, kan bli bedre ivaretatt om surrogati tillates under omfattende reguleringer. Dersom man velger å gjøre praksisen illegal, vil man også miste mulighetene til å påvirke prosessen og sikre rettighetene til de involverte partene.Nøkkelord: surrogati, Norge–India, utnyttelse, autonomi, regulering av prosessenEnglish summary: Should Norwegian citizens be permitted to use surrogacy in India?Surrogacy is not permitted in Norway, and the government strongly advises against Norwegian citizens travelling abroad to have children through the use of the surrogacy industry. In this article, we focus on commercial gestational surrogacy and debate the question: Should Norwegian citizens be permitted to use surrogacy in India? The ethical concerns regarding surrogacy are complex and are especially challenging when the service is offered in a country with big cultural and economic differences both internal and in comparison to Norway. We base our analysis of this ethical, challenging question on Beauchamp’s and Childress’s well-established approach within biomedical ethics. We apply the four principles of respect for autonomy, beneficence, nonmaleficence and justice to shed light on the conflicts of interests in this ethical dilemma. With full awareness that there are no simple and correct solutions to dilemmas in general and on this issue, especially, our conclusion is that the interests of the involved parties, and especially those of the surrogate mothers, might be better attended to if surrogacy is allowed with extensive regulations. If this practice is made illegal, the opportunity to influence the process and secure the rights of the involved parties is lost. (shrink)

De senere år har pleie- og omsorgstjenesten i mange norske kommuner startet med ulike former for etikkarbeid, oftest initiert av KS’ prosjekt “Samarbeid om etisk kompetanseheving”. Hensikten med vår studie var å evaluere innsatsen i de kommunene som deltok i prosjektet fra starten av, med vekt på hvilke tiltak som var iverksatt, hvilke virksomheter dette omfattet, og om tiltakene har fortsatt utover prosjektperioden. Studien har et kvalitativt design. Materialet er hovedsakelig basert på telefonintervjuer med kontaktpersoner for etikksatsingen i 34 kommuner. (...) Det transkriberte materialet er analysert ved kvalitativ innholdsanalyse. Med unntak av fem kommuner som aldri kom i gang med etikkarbeidet, hadde de fleste startet etikkrefleksjon innenfor flere tjenester, oftest i sykehjem og hjemmetjenester. Noen kommuner hadde imidlertid ikke klart å videreføre etikkarbeidet utover en prosjektperiode. Det var stor variasjon både i etikkarbeidets forankring i kommunen, omfang, hyppighet og metoder. Et gjennomgående funn er vektlegging av behovet for etikkkompetanse og oppfølging av dem som skal lede etikkarbeidet. Flertallet av kommunene som fortsatt gjennomfører etikkrefleksjon, tar utgangspunkt i egen praksis, men et mindretall anvender strukturerte metoder. Dersom etikkarbeidet i kommunen skal være levedyktig over tid, bør arbeidet forankres på flere nivåer i organisasjonen, og de som skal lede dette arbeidet, bør få styrket sin kompetanse i etikk og etikkrefleksjon.Nøkkelord: etikk, evaluering, kommunehelsetjenestenEnglish summary: Building ethical competence in Norwegian municipalities: What has been done and what has been sustainable?“Cooperation for building ethics competence” is a national project aimed to stimulate moral reflection and build competence in ethics in community health services in Norway. This article is based on an evaluation of the activities implemented by the first 34 participating municipalities, exploring which measures were implemented, which services and employees were involved, and if the measures are sustainable. The study has a qualitative design, and the data mainly consists of telephone interviews with “key” persons in 34 municipalities. With the exception of five municipalities that never really started ethics work, the majority had implemented ethical reflection in several areas, most often in nursing homes and home care services. There was great variation with regard to the implementation. Many had tried a variety of reflection models, and only a minority of the municipalities were using a structured method of ethical reflection. A consistent finding is the need for more competence; many of those who run ethical reflection are reported to need more competence both in ethics and methods for systematic reflection. There were also great variations in how well the ethics projects were anchored within the municipality. To make ethical interventions sustainable, this study indicates the importance of strong anchoring within the municipality, the need for ethical competence, as well as good methods for structuring ethical reflection. (shrink)

This note presents a simple, novel diagnostic for determining the phrase structural status of negative markers cross-linguistically, a topic of enduring interest (for recent approaches and references see Haegeman; Zanuttini; Giannakidou, Landscape and Polarity). If the sentential negative marker in a given language is phrasal (an XP, generally adverbial), it will occur in the collocation why not?; if it is a head (an X 0, generally clitic-like), it will not. In the latter languages, the word for ‘no’ can sometimes be (...) used, itself (presumably) a phrasal negative adverb. (A fortiori, languages with possibly word-internal morphological markers for sentential negation, such as Turkish, will not allow these markers in the collocation.) The first group of languages, those with XP negative markers, is given in 1: (1) a. English why not? * why no?1 b. German warum nicht? * warum nein? c. Dutch waarom niet? * waarom nee? d. Danish hvorfor ikke? * hvorfor nej? e. Icelandic hverfor ekki? * hvarfor nej? f. French pourquoi pas? * pourquoi non?2 g. Tsez shida anu? * shida ey? The second class of languages, those with X0 negative markers, is given in 2. (shrink)

En tolkning af “Sein und Zeit” (herefter SuZ) kræver en afklaring af værensspørgsmålets rolle i værket, thi holdningen hertil bestemmer vurderingen af de mange enkeltanalyser, der indgår deri. Essayets tese er, at værensspørgsmålet er bærende i hele SuZ – hvilket ikke er så indlysende, som det måske synes. En række tolkninger har søgt at vise, at værensspørgsmålet er et pseudo-spørgsmål, der bør glemmes, men at de enkelte analyser i SuZ i sig selv er interessante . Andre tolkninger går ud fra, (...) at værensspørgsmålet selv aldrig bliver stillet i SuZ, men at der kun foretages en analyse af Dasein . Derfor bliver det et mål at vise, at de to hovedopgaver i SuZ, Daseinsanalysen og destruktionen af ontologiens historie, ikke er to hinanden uafhængige momenter, der hver især skal forberede grunden ud fra hvilken værensspørgsmålet skal stilles, men derimod er selve udfoldelsen af værensspørgsmålet. (shrink)

I Alderdommen (1970) fremsetter Simone de Beauvoir en filosofisk analyse av alderdom og eldre menneskers situa- sjon, og hevder at behandlingen de får er «skandaløs»; samfunnet «returnerer dem som en vare det ikke lenger er bruk for». Hun tilkjennegir et like stort engasjement mot den urett som eldre utsettes for som hun gjør i Det annet kjønn (1949) når det gjelder undertrykkelsen av kvinner. Likevel påstår Beauvoir at alderdommen først og fremst er et problem for mannen, og det har blitt (...) hevdet at Alderdommen er et verk om aldersdiskriminering hvor mannens aldringsprosess gjøres til norm – ikke et feministisk verk på linje med Det annet kjønn. I denne artikkelen argumen- terer Tove Pettersen for at det nettopp er den feministiske filosofien Beauvoir utvikler i Det annet kjønn som ligger til grunn for hennes undersøkelser av undertrykkelse og diskriminering av eldre. I tillegg demonstrerer Beauvoirs omfattende analyse av alderdommen at hverken alder eller kjønn kan studeres uavhengig av hverandre. Alder og kjønn virker sammen, og må ses i lys av den situasjon disse fenomenene fremtrer i hvor også klasse er av stor betydning. Alderdommen kan derfor leses som et verk hvor Beauvoir viser hvordan ulike former for undertrykkelse virker sammen og bidrar til marginalisering og diskriminering av eldre. Nøkkelord: Simone de Beauvoir, Alderdommen, Det annet kjønn, feministisk filosofi, Den andre, aldersdiskriminering, alderisme******* -/- In The Coming of Age (1970), Simone de Beauvoir presents a philosophical analysis of old age and the elderly’s situa- tion, and claims that the treatment they receive is “scandalous”; society ‘returns them as a commodity that is no longer needed.’ She exhibits the same level of commitment regarding the injustice to which the elderly are exposed as she does in The Second Sex (1949) when it comes to the oppression of women. Nevertheless, Beauvoir claims that old age first and foremost is a problem for men, and it has been argued that The Coming of Age is a work on age discrim- ination where the male aging process is made the norm – not a feminist work on par with The Second Sex. In thisarticle, Tove Pettersen argues that it is precisely the feminist philosophy that Beauvoir develops in The Second Sex that enables her to analyze the oppression and discrimination of the elderly. Additionally, Beauvoir's comprehensive analysis of old age demonstrates that neither age nor gender can be studied independently. Age and gender intersect, and must be be seen in light of the situation in which class is of great importance. Thus, The Coming of Age can be read as a work in which Beauvoir shows how different forms of oppression work together and contribute to the mar- ginalization and discrimination of the elderly. Keywords: Simone de Beauvoir, The Coming of Age, The Second Sex, Feminist Philosophy, The Other, Age Discrimination, Ageism. (shrink)

En filosofisk hermeneutik -- Hvad værdibegrebet duer til og ikke duer til -- Videnskab og kritik -- Videnskab og ideologi -- Ideologi og sandhed -- Naturdialektik som bidrag til en ædruelig kritik af den instrumentelle fornuft? -- Humanistisk videnskabsteori i en tværfaglig tid -- Hermeneutisk rationalitet -- Habermas versus Krovoza -- Løgstrups sprogfilosofi i dagens kontekst.

Aristoteles' (384-322 f.Kr.) mange filosofisk-videnskabelige værker er blevet studeret og kommenteret i over 2.000 år, men aldrig så intensivt som i tiden mellem 1100 og 1600, hvor de var rygraden i den såkaldt "skolastiske" lærdomskultur, der skabte det europæiske universitetssystem. Der forskes stadig i Aristoteles verden over, men moderne fortolkere drager kun sjældent nytte af den rige ældre tradition. Denne bog beskriver og sammenligner fortolkningsmetoder og publikationsstrategier hos skolastikerne og nutidens aristotelikere. Der argumenteres for, at dele af den gamle metodik (...) med fordel kunne genoptages, og det vises, at der i konkrete tilfælde kan findes værdifulde fortolkningsforslag, som ikke ses i den nyere litteratur. (shrink)

At samle artikler til en bog om filosofiens anvendelighed signalerer, at det ikke er en selvfølge, at man kan anvende filosofi enten til eller på noget. Fx at anvende den til at opnå ønskelige hensigter. Eller at anvende den på problemstillinger, der dukker op i løbet af et menneskeligt liv, og ikke kan løses på anden eller i hvert fald på en bedre måde. Bogens hensigt er at undersøge, om filosofi kan anvendes på hvilke problemstillinger og til at opnå hvilke (...) ønskelige resultater. Bogens elleve forskellige artikler søger at besvare begge disse spørgsmål fra lige så mange forskellige perspektiver og på lige så mange forskellige måder. Om der er underliggende ligheder mellem disse svar, hvori der måske aftegner sig en fælles grund for filosofiens anvendelighed - skal være overladt til læserens opdagelseslyst. (fra Forlaget). (shrink)

Hans Skjervheim har hatt stor betydning for norsk åndsliv og offentlig ordskifte. Han hadde en unik evne til å vise hvordan tidløse filosofiske problemstillinger ikke bare angår fagfilosofer, men også er til stede i den politiske debatt og i hverdagens små og store utfordringer. Mange forbinder nok Skjervheim særlig med ±positivismestriden? på 1960- og 1970-tallet. Denne antologien viser bredden i virksomheten hans, og at mange av Skjervheims tekster har noe betydelig å si om også vår egen tids utfordringer - blant (...) annet om tiltroen til vitenskapen, filosofiens rolle, forvitringen av den liberale orden, økologisk krise, algoritmestyrte sosiale medier, ±fake news? og identitetspolitikk. Forfatterne er en blanding av en eldre garde, som skrev og virket samtidig med Skjervheim, og en yngre garde bestående av toneangivende fagpersoner fra ulike fagområder i dag. De tar alle for seg en eller flere sentrale tekster av Skjervheim og leser dem inn i samtidige problemstillinger. Disse nylesningene aktualiserer og bruker av Skjervheims filosofiske og litterære arv, men peker også på blindflekker og svakheter i hans tenkning - helt i tråd med slik Skjervheim ønsket å bli lest. (shrink)

Den feministiske etikken har de siste 25 årene levert moralfilosofiske bidrag som åpner for etiske analyser av nye temaer og kjønnede maktstrukturer. I den norske etikkdiskursen er det likevel sjelden at kjønn eller feministisk etikk tematiseres – til tross for flere tiår med betydelig etikksatsing. Uttrykker tausheten en usynliggjøring som opprettholder et faglig makthierarki? Eller skyldes det at feministisk etikk ikke er «ekte» filosofi, men politikk forkledd som vitenskap? I denne artikkelen diskuteres den feministiske etikkens faglige bidrag og eksistensberettigelse.

_Denne autoetnografien diskuterer en situasjon som oppsto på et feltarbeid i Norge, der jeg opplevde å være i fare i rollen som forsker. Først i det øyeblikket gikk det opp for meg at jeg ikke hadde tatt noen forholdsregler for å ivareta min egen sikkerhet i felt. Det skjedde selv om de øvrige deltagernes sikkerhet var grundig diskutert og hensyntatt gjennom en rekke tiltak i studien, som brukte en kulturelt responsiv, relasjonell, refleksiv etikk. I artikkelen drøfter jeg mulige konsekvenser av (...) manglende oppmerksomhet i etiske retningslinjer og forskningspraksis rettet mot forskeres sikkerhet i felt. Jeg argumenterer for at veiledere har et etisk ansvar for å støtte uerfarne forskere i en refleksiv prosess om risikoen ved å delta i feltarbeid, slik at de kan ta forholdsregler for å redusere risiko._ _Nøkkelord:_ forskningsetikk, feltarbeid, risiko, veiledning, autoetnografi, CRRRE _English abstract__ _ _This autoethnography discusses a situation that arose during fieldwork in Norway, where I experienced being in danger in my role as a researcher. Only at that moment did it occur to me that I had not taken any precautions to ensure my own safety in the field. This happened even though the safety of the other participants had been thoroughly discussed and taken into account through a number of measures in the study, which used a culturally responsive, relational, reflexive ethic. In the article, I discuss the possible consequences of a lack of attention in ethical guidelines and research practices aimed at researchers' safety in the field. I argue that supervisors have an ethical responsibility to support inexperienced researchers in a reflexive process about the risks of participating in fieldwork, so that they can take precautions to reduce risk._ _Keywords:_ research ethics, fieldwork, risk, supervision, autoethnography, CRRRE. (shrink)

Hva er vitenskap og hva anser vi som vitenskaplighet? Dette er spørsmål som kan være verdt å se nøyere på før vi aksepterer at det er et klart skille mellom den etablerte skolemedisinen og alt det vi kaller ”alternativ medisin” eller ”alternativ behandling”. For hva er det egentlig som gjør noe til etablert og noe annet til et alternativ? Er den etablerte medisin mer vitenskapelig enn den alternative, ved at den for eksempel benytter seg av mer vitenskapelige metoder? Er resultatene (...) til den etablerte behandlingen ”vitenskapelig bevist”, mens den alternative behandlingen ikke har noen vitenskapelig dokumenterte resultater å vise til? Og har den alternative tradisjonen et forklaringsproblem med hensyn til hvorfor behandlingen eventuelt fungerer, mens den etablerte tradisjonen kan henvise til entydige kausale modeller? -/- Hva vi er tilbøyelig til å svare på slike spørsmål avhenger av hva vi legger i begrepene vitenskap og vitenskapelighet. (shrink)