Moderne teknologi gir fantastiske muligheter for menneskelig formering. Mange som tidligere ikke kunne få barn, eller som fikk syke barn, kan nå hjelpes. Samtidig reiser mulighetene en rekke vanskelige moralske spørsmål, som ikke har enkle svar – ofte fordi de bunner i grunnleggende etiske motsetninger. Denne artikkelen gir en kort oversikt over de mulighetene som tre typer teknologier gir: assisterende, seleksjonsfremmende og egenskapsendrende teknologier. Deretter peker den på noen av de viktige moralske spørsmålene som disse teknologiene reiser i betydningen «Hvordan (...) bør teknologiene brukes»? Så stilles spørsmålet: Hvordan skal vi begrunne bruken? Dette spørsmålet peker på en rekke grunnleggende etiske utfordringer. Det er disse utfordringene som gjør at de moralske spørsmålene sjelden finner solide og stabile svar, men til stadighet blusser opp i til dels heftige offentlige debatter. I tillegg løfter artikkelen frem flere moralske spørsmål som er glemt eller gjemt. Spørsmålene som vi ikke stiller kan ofte fortelle oss like mye om oss selv og våre verdier, som de spørsmålene som drøftes eksplisitt. De moralske spørsmålene – samt de underliggende etiske utfordringene og de glemte spørsmålene – kan forklare hvorfor debattene ofte står på stedet hvil, og hva vi må jobbe med for å komme videre i drøftingene av moderne reproduksjonsteknologi. Vi synes å være teknologiske helter som er fremragende på teknikk, men elendige på etikk. Målet er å forhindre at vi blir tragiske helter som går til grunne på våre beste egenskaper. Nøkkelord: reproduksjonsteknologi, assistert reproduksjon, invitro-fertilisering, fosterdiagnostikk, genredigering, sortering, abortEnglish summary: Ethical challenges with newer reproductive technology Modern technologies provide fascinating opportunities for human reproduction. Many persons previously infertile, or who risked having diseased children, can now have healthy children. At the same time, these technological opportunities also raise a wide range of moral questions, which rarely have easy answers. One reason for this is that they are based on profound ethical challenges. This article sets out to give a short overview of three types of technologies: assisting, selective, and characteristic-changing technologies. It goes on to highlight some of the important moral questions raised by these technologies. The third part addresses the basic ethical challenges lurking behind the moral questions and debates. The fourth part addresses some forgotten or hidden questions, arguing that these are telling and important. The article ends with arguing that many of the basic ethical challenges and the unaddressed questions can explain why debates on reproductive technologies are so heated and static. We appear to have become technological giants, but ethical infants. Accordingly, we should try to avoid becoming tragic heroes succumbing to our very best abilities. (shrink)

Ny bioteknologi gir nye muligheter som har vist seg å være moralsk utfordrende. Det gjelder særlig innenfor menneskelig reproduksjon, der denne teknologien er spesielt potent. Med virkeliggjøringen av antikkens drøm om å kunne påvirke fremtidige barns egenskaper følger en rekke vanskelige valg. I analysen av og debatten om slike valg har man forsøkt å skille mellom tilvalg og fravalg med hensyn på bestemte egenskaper. Ett konkret eksempel er hvorvidt personer med Klinefelter syndrom skal tilbys assistert befruktning, og det illustrerer at (...) slike skiller kanskje ikke er så dekkende eller viktige for den etiske debatten som man kan få inntrykk av. Andre grunnleggende problemstillinger synes vel så påtrengende. Det betyr ikke at vi må forkaste seleksjonsmodellen. Eksemplet med Klinefelter syndrom stimulerer derimot til å revidere og utvikle den, og det gir føringer for hvordan modellen kan nyanseres og anvendes ut over skillet mellom tilvalg og fravalg. Denne revisjonen kan redusere seleksjonsproblematikkens polemiske kraft, men kanskje også øke dens anvendelse for etikk i praksis. (shrink)

English title: Kant and the Right to Vote The article is a contribution to the ongoing debate in NFT about the moral responsibility of voters. Kristian Skagen Ekeli has argued that politically ignorant citizens have a duty to abstain from voting. He argues that such a duty fol- lows from Kant’s duty to respect other persons. I analyze Ekeli’s proposed duties by considering how they might fit into Kant’s system of duties. I conclude, contra Ekeli, that the Kantian duty to (...) respect persons does not give rise to a duty for politically ignorant voters to abstain from voting. -/- Denne artikkelen er et bidrag til debatten om velgeres moralske ansvar. Kristian Skagen Ekeli har i to artikler argu- mentert for at uvitende borgere har en plikt til ikke å stemme, noe han begrunner ut fra en kantiansk pliktetikk. Det er imidlertid uklart hvordan en uvitende borgers plikt til å avstå fra å stemme skulle følge av Kants plikt til å respek- tere personer, noe Cornelius og Herman Cappelen kort antyder i sin kommentar til Ekeli. I denne artikkelen foretar jeg en analyse av de pliktene som Ekeli tar til orde for, og undersøker hvordan disse eventuelt kunne passe inn i Kants system av plikttyper. Jeg konkluderer motsatt av Ekeli, med at den kantianske plikten til å respektere personer ikke gir grunnlag for en plikt for uvitende borgere til å avstå fra å stemme i valg. (shrink)

Martin Heidegger regnes som den mest innflytelsesrike filosofen i det 20. århundre. Det er også kjent at han hadde nazistiske sympatier og var medlem av NSDAP i perioden 1933-1945. Utgivelsen av Svarte hefter (Schwarze Hefte) - hans filosofiske dagbøker skrevet i perioden fra 1931-1975 - gir et mer detaljert bilde av Heideggers nazisme. Vi får en tydelig dokumentasjon ikke bare av hans dyrking av Hitler og nasjonalsosialismen, men også av et verdenssyn preget av antisemittisme. I heftene kan vi lese flere (...) konspiratoriske passasjer om en ±metafysisk jødedom?, der jødene er representanter for en verdensomspennende instrumentell rasjonalitet som har banet vei for materialisme og kapitalisme.I lys av dette må vi revurdere vårt forhold til Heidegger som filosof og stille oss følgende spørsmål: Skal vi lese alt Heidegger skrev, i lys av hans tid som nazist? Eller er tenkningen av et slikt format at den uansett går fri fra Heideggers politiske engasjement?Denne antologien er et forsøk på å gå inn på disse spørsmålene. Foruten oversettelser av blant annet deler av Svarte hefter fra tysk til norsk, får vi perspektiver fra en rekke internasjonalt anerkjente Heidegger-forskere som analyserer Heideggers politiske engasjement, antisemittisme, sivilisasjonskritikk og religionskritikk. (shrink)

Carlos Del Río-Bermúdez (a) y Karl Ægir Karlsson (b) (a) Universidad de Granada, España (b) Reykjavík University, Islandia A pesar … Read More →.

Feminism is not exclusive: anyone can be a feminist. Anyone, apparently can be a woman, but not all women are feminists. Men can be feminists. The object of feminism is the welfare of women and gir...

PENSAMENT POSITIVISTA A CATALUNYA és un conjunt d'estudis sobre la recepció al nostre país de les idees culturals, socials, polítiques i científiques del corrent de categories formulades per August Comte i Émile Littré. L'objectiu de l'estudi que es presenta és mostrar el marc històric i institucional —la funció instructora d'ateneus com el Centre de Lectura reusenc— en què es produeix l'evolució de la concepció positivista de la realitat. La recerca se situa en el context contemporani que abocarà a la industrialització (...) i a l'emergència del moviment obrer i republicà. Pel que fa a l'àmbit del pensament econòmic, el volum estudia el programa de Pere Estasén —relació entre política econòmica i territori—, que duu a plantejar la irrupció del positivisme a Catalunya com una estratègia explicativa que vincula les idees generals a la situació de la vida nacional, tant políticament (catalanisme regeneracionista) com econòmicament (proteccionisme com a via de modernització de les estructures productives). En aquesta línia de coneixement sociològic també cal destacar, com es planteja al llibre, un cert gir humanista del cientisme en l'àmbit de la cultura fisiològica representat per les Monografies Mèdiques. Finalment, arran de la lectura del text, el lector es pot arribar a formular un doble interrogant: si existeix un pensament positivista autòcton o bé si a quest pensament sorgeix de la formalització i aplicació de la idea de progrés en un context determinat. (shrink)

_Helsevesenet har blitt en sentral samfunnsaktør og medisinen dets førende fag. Hvorfor har det blitt slik? En grunn er at medisinen fører sammen sfærer som ellers har vært adskilt: det sanne, det gode og det skjønne. Medisinen som fag og helsevesenet som institusjon, har blitt et fascinerende skjæringspunkt nettopp mellom evidens, etikk og estetikk. Her kobles kunnskap til det som er vondt og skjønnhet til det som er friskt. Kunnskapsproduksjonen dirigeres ut fra ønsket om å gjøre det gode ved å (...) unngå det vonde. Samtidig styres helsevesenets normer også av estetikkens normer. Koblingene mellom evidens, estetikk og etikk gir noen grunnleggende utfordringer, som det er viktig å være oppmerksom på. Riktig håndtert gjør de helsevesenet generelt og medisinen spesielt til et fascinerende og fruktbart skjæringspunkt mellom det sanne, det gode og det skjønne. _ _Nøkkelord:_ Evidens, etikk, estetikk, sannhete, godhet, skjønnhet _English Title:_ Evidence, ethics and aesthetics: Medicine at the intersection of the true, the good and the beautiful _Abstract:_ While Western history of ideas has tried to differentiate truth, goodness, and beauty, medicine is a fascinating meeting place precisely between evidence, ethics, and aesthetics. In medicine, knowledge is connected to pain and suffering and beauty to health. The production of knowledge is directed towards doing good by avoiding bad. At the same time, medicine is also governed by aesthetics. A range of challenges follow from the connection between the three spheres, but if we are attentive to the interconnectedness medicine becomes a fascinating and fruitful rendezvous of truth, goodness, and beauty. _Keywords_: Evidence, ethics, aesthetics, truth, goodness, beauty. (shrink)

Seguendo la storia del problema dei tre corpi, l'autore si chiede perché prima di Poincaré non si parli di caos deterministico, sebbene giŕ nel '700 esistessero la matematica e i problemi fisici del caos. L'autore trova una risposta nel rapporto tra linearitŕ e non linearitŕ nella risoluzione di equazioni differenziali non lineari e non integrabili. Marinucci sottolinea come il problema dei tre corpi venisse trattato come il problema dei due corpi piů una perturbazione, poiché trattato riduzionisticamente. Egli si sofferma poi (...) sul forte intreccio di fisica e matematica: la correttezza dei suoi procedimenti e la certezza fisica dei risultati matematici erano sinonimo di veritŕ. La linearitŕ diventa fondamentale nella risoluzione di equazioni differenziali non lineari e non integrabili. Č cosě possibile affiancare il concetto di linearitŕ a quelli di ordine e semplicitŕ della natura. L'autore sottolinea infine come l'equazione differenziale fornisca il criterio di riconoscibilitŕ della scientificitŕ. (shrink)

_Etter revisjonen av bioteknologiloven i mai 2020, ble eggdonasjon på norsk et faktum. I kjølvannet av «bioteknologiforliket» – en koalisjon mellom Ap, Frp og SV som sikret stortingsflertall for endringene i loven – skulle kompensasjonsstørrelsen fastsettes for kvinner som ønsker å donere bort egg. Det ble av den grunn holdt en høring om retningslinjene for donasjon av egg, herunder alternativer for hvor mye donor bør kompenseres økonomisk. I denne artikkelen har jeg analysert høringsutkastet, høringssvarene og de endelige retningslinjene for kompensasjon (...) av eggdonasjon. Hensikten med studien var å undersøke de ulike argumentene i den norske debatten om økonomisk kompensasjon for donasjon av egg. Tre gjennomgående temaer ble identifisert i høringsdokumentene: motivasjonens form og innhold, rettferdighet og donorbutikk. Et sentralt funn i høringen var en gjennomgående bekymring for økonomisk motivert donasjon. Samtidig var det bred enighet om at eggdonasjoner skulle være altruistiske. Altruisme ble forstått som et fravær av økonomisk motivasjon hos donoren, men uten at andre ikke-altruistiske motiver ble problematisert eller at forutsetningene for altruisme ble videre diskutert. Analysen viste også hvordan lignende argumenter ble vinklet ulikt for å kunne understøtte både en høyere og lavere kompensasjon. For eksempel endte en vektlegging av kvinners rettigheter i noen høringssvar opp som et forsvar for det høyeste forslaget til kompensasjon, mens i andre høringssvar ble den brukt som argument for et forbud mot enhver kompensasjon. Samlet sett gir denne studien innblikk i mangfoldet av argumenter som er blitt brukt i den norske debatten om økonomisk kompensasjon for eggdonasjon, og den viser viktigheten av å definere begrepene som brukes – som altruisme, frivillighet og økonomisk motivasjon – for å få bedre frem både enighetene og uenighetene mellom partene i debatten._ _Nøkkelord:_ altruisme, bioteknologi, eggcelledonasjon, godtgjørelse, motivasjon _English abstract_ After the revision of the Biotechnology Act in May 2020, egg donation in Norwegian became a fact. In the wake of the "biotechnology agreement" – a coalition between Ap, Frp and SV that secured a parliamentary majority for the changes in the law – the amount of compensation was to be determined for women who wish to donate eggs. A hearing was therefore held on the guidelines for egg donation, including options for how much the donor should be financially compensated. In this article, I have analyzed the consultation draft, the consultation responses and the final guidelines for compensation for egg donation. The purpose of the study was to examine the various arguments in the Norwegian debate about financial compensation for egg donation. Three consistent themes were identified in the consultation documents: the form and content of the motivation, justice and donor shop. A key finding in the consultation was a consistent concern about financially motivated donation. At the same time, there was broad agreement that egg donations should be altruistic. Altruism was understood as an absence of financial motivation on the part of the donor, but without other non-altruistic motives being problematized or the prerequisites for altruism being further discussed. The analysis also showed how similar arguments were angled differently in order to support both higher and lower compensation. For example, an emphasis on women's rights in some consultation responses ended up as a defense for the highest proposal for compensation, while in other consultation responses it was used as an argument for a ban on any compensation. Overall, this study provides an insight into the diversity of arguments that have been used in the Norwegian debate on financial compensation for egg donation, and it shows the importance of defining the terms used _–_ such as altruism, volunteering and financial motivation _–_ in order to better bring out both the agreements and the disagreements between the parties in the debate. _Keywords:_ altruism, biotechnology, egg cell donation, remuneration, motivation. (shrink)

Toute éthique, Heidegger l'a montré, est enfermée dans un paradoxe : alors qu'elle a pour objet de fonder a priori des règles universelles et nécessaires pour orienter notre comportement, l'éthique bute inéluctablement sur la particularité et la contingence des circonstances singulières. Surtout, une éthique qui dicte ainsi des principes risque fort de décharger l'être humain de sa responsabilité essentielle en le dispensant de la tâche de la pensée. Comment, alors, concevoir en conséquence notre rapport au monde? Comment repenser notre "séjour" (...) sur terre pour en faire une véritable préparation au bien-vivre, un soutien au mouvement même du désir, de l'action et de la décision? Comment ajuster notre besoin de règles universelles à l'irréductible singularité phénoménale des événements? La confrontation des philosophies de Schelling et de Heidegger permet de penser autrement l'ethos, radicalement opposé à toute tentative normative qui fixerait a priori les lois universelles censées régir la maxime de nos actions. Tel est le sens du présent essai, dont l'enjeu principal est de fonder l'ethos de l'im-possible, celui qui admet l'événement et le surgissement imprévisible du possible et y répond."--Page 4 of cover. (shrink)

Det er muligens ikke lenger et spørsmål om, men når mennesker med Downs syndrom ikke lenger finnes blant oss. Moderne medisinsk teknologi brukt i masseundersøkelser av gravide, tilsier at det nesten ikke behøver å bli født mennesker med Downs syndrom i fremtiden. I den politiske debatten i flere av de nordiske landene er dette kontroversielt. Det handler om et samfunn der det er plass til alle, hevdes det. På samme tid tas moderne genteknologi i bruk for bl.a. å forhindre at (...) mennesker disponert for Huntingtons sykdom eller arvelig brystkreft blir født. Om noen generasjoner kan slike sykdommer være utryddet. Dette påkaller imidlertid ikke henvisninger til «sortering» og «seleksjon». I denne artikkelen undersøkes de viktigste forutsetningene for hvorfor fosterdiagnostikk på noen indikasjoner vekker etisk debatt, mens det ikke skjer i andre tilfeller. Det argumenteres for at den medisinske forståelsen av alvorlighetsgrad ved en sykdom/funksjonshemming ikke gir oss nøkkelen til å forstå den etiske bekymringen rundt seleksjon. Identitets- og anerkjennelsesproblematikk, hevdes det, er kjernen i kontroversene rundt fosterdiagnostikk i Norden. Derfor står det noe vesentlig på spill i fosterdiagnostikkdebatten. Men bare for noen grupper. (shrink)

Analyser av cellefritt DNA fra foster i gravide kvinners blod gir nye muligheter innen fosterdiagnostikk: Testene er bedre enn eksisterende tester, de reduserer risikoen og er billigere. Flere land har tatt i bruk disse testene, og Helsedirektoratet i Norge har mottatt søknad om å ta i bruk en test som erstatter tidlig ultralyd og blodprøver. Likevel nøler norske myndigheter. Hvorfor gjør de det? Ett av svarene er at non-invasive prenatale tester fører med seg en rekke faglige og moralske spørsmål og (...) gir flere grunnleggende etiske utfordringer. Denne artikkelen gjennomgår et bredt knippe av de utfordringene som NIPT reiser. Hensikten er å synliggjøre hvorfor NIPT påkaller etisk refleksjon og å bidra til en åpen debatt og en transparent beslutningsprosess. Artikkelen identifiserer fem sentrale og konkrete spørsmål for vurderingen av NIPT.Nøkkelord: non-invasiv prenatal diagnostikk, testing, fravalg, foster, blodprøve, ekspressivisme, statsliberalt dilemma, dilemma, abort, retten til ikke å viteEnglish summary: Ethical challenges with non-invasive prenatal tests Non-invasive prenatal testing performed with the use of massively parallel sequencing of cell-free DNA in maternal plasma gives extended possibilities in prenatal screening. The tests are claimed to be better than existing alternative tests, they reduce the risk, and it is claimed they are cheaper. They have been used in several countries since 2012, and the University Hospital of North Norway has applied to the Directorate of Health to replace first trimester ultrasound and plasma screening with NIPT. The Directorate of Health is reluctant to reply. Why is this? One of the answers may be that NIPT raises a series of professional and moral questions, and poses profound ethical challenges. This article reviews a series of the challenges with NIPT. The aim is to highlight why NIPT calls for ethical reflection and to contribute to an open debate and a transparent decision-making process. The article identifies five major questions to address in the assessment of NIPT: What are the criteria for screening and removing certain conditions? How certain do we have to be that these conditions do appear in living children? How should we handle information from NIPT for living persons? How can we avoid that persons with the conditions that are selected for screening and removal are insulted, stigmatized, or discriminated? How can we avoid that systematic screening and removal of fetuses with certain conditions develop norms and values that breach with basic social or ethical principles? (shrink)

Med hjemmel i de lovfestede spesielle god skikk-reglene har flere yrker utformet yrkesetiske regler med en lovmessig forankring. Denne artikkelen tar utgangspunkt i fem yrker og gir en juridisk analyse av god revisorskikk, god advokatskikk, god regnskapsføringsskikk, god meglerskikk og god landmålerskikk. Formålet er å sammenligne den rettslige betydningen av disse SGS-reglene. De sammenlignes ut fra hjemmelsgrunnlaget og hvilken bransjeorganisasjon som har utformet de yrkesetiske reglene, autorisasjonsordning og en hypotese om at de yrkesetiske reglene inneholder følgende elementer: profesjonsansvar, integritet, objektivitet, (...) taushetsplikt og kompetansekrav.Sammenligningen viser at lovfestede SGS-regler har ført til at de aktuelle bransjeorganisasjonene har tatt ansvar for å utforme de yrkesetiske reglene. Når det gjelder autorisasjonsordningen, har Finanstilsynet ansvaret for autorisasjonene til revisorer, regnskapsførere og eiendomsmeglere. For advokater har Tilsynsrådet for advokatvirksomhet ansvaret for å føre tilsyn med advokatbevillingene, mens landmålerne ikke er underlagt en autorisasjonsordning.Analysen viser at en finner de fem elementene både i god revisorskikk, god advokatskikk, god regnskapsføringsskikk og god landmålerskikk. God meglerskikk er derimot svært forskjellig fra de andre yrkesetiske reglene. Samlet viser analysene at de yrkesetiske reglene har en viss rettslig betydning, selv om den varierer.Nøkkelord: lovfestede god skikk-regler, yrkesetiske reglerEnglish summary: The significance of ethical rules based on legislated rules for Code of ConductIn accordance with statutory authority rules for Code of conduct, several professions have designed ethical rules with a legal foundation. This article is based on a legal analysis of CoC for auditors, lawyers, accountants, real estate agents and for land surveyors. The purpose of the article is to compare the legal significance of these rules for the CoC. The various rules for CoC are compared in terms of their legal basis, the professional organisation which has designed the professional ethical rules and the system of authorisation. The rules for CoC are also compared in a hypothesis about five elements. The hypothesis is that the ethical rules contain the following elements: professionalism, integrity, objectivity, confidentiality and competency.The comparison shows that legislated rules for CoC have enabled the relevant professional organisations to take responsibility for designing professional ethical rules. In the case of system of authorisation, the «Financial Supervisory Authority of Norway» is responsible for authorising auditors, accountants and real estate agents. For lawyers the «Supervisory Council For Legal Practice» is responsible for supervising their authorisation, whereas land surveyors are not subject to an authorisation system – either public or professional.The analysis shows that one can find all five elements in the CoC for auditors, lawyers, accountants, and land surveyors. The CoC for real estate agents, however, is different from the other ethical rules. Overall, the analysis shows that the ethical rules have a certain legal significance, although it varies. (shrink)

Artikkelen tar utgangspunkt i den norske idrettsmodellen der topp og bredde hører sammen, og der toppidrettsutøvere uvegerlig blir rollemodeller for barn og unge. Den moderne toppidretten er i økende grad preget av egoistiske holdninger der det dreier seg hele tiden om å skaffe seg fordeler. I denne artikkelen tar jeg opp egoisme, rettferdighet og sjenerøsitet som tre grunnleggende holdninger i idrettskonkurranser og drøfter hvorvidt man med inspirasjon fra sjenerøsitetsidealer og praktiske eksempler kan tenke seg en toppidrett som i større grad (...) bygger på sjenerøsitet. Artikkelen starter med en kort presentasjon av den norske idrettsmodellen og jeg skisserer deretter tre kriterier som alle idrettskonkurranser må oppfylle: 1) spille for å vinne, 2) klare regler som følges, og 3) respekt for konkurrenter. Deretter presenterer jeg egoisme, fairness og sjenerøsitet som tre mulige grunnholdninger, og de implikasjonene de har i en idrettslig sammenheng. Etter en gjennomgang av den grunnleggende egoismen i dagens toppidrett, som infiserer ikke bare utøveren, men også hele systemet rundt utøveren, diskuteres muligheten for å utvikle holdninger basert på sjenerøsitet. Det nevnes tre kilder til inspirasjon; engelsk overklassesport, Nietzsches tanker om den overlegne mester, og Arne Næss' sportspraksis og hans saklighetslære for gode diskusjoner. Deretter presenteres empiriske eksempler på sjenerøsitet og hva en spillteoretisk analyse av ulike holdninger gir som resultat. Jeg konkluderer med at en endring i retning av sjenerøsitet vil gi en rikere toppidrett og et bedre grunnlag for en helhetlig idrettsmodell.Nøkkelord: etikk, idrett, egoisme, rettferdighet, sjenerøsitetEnglish summary: From egoism to generosity – can elite sport be reformed?The Norwegian sport model can be visualized as a pyramid with mass sport at the base and elite sport at the top. This means that elite athletes become role models for children and young athletes. However, modern elite sport is increasingly characterized by egoistic attitudes where the goal is to acquire advantages that the other athletes do not have. The article discusses egoism, fairness and generosity as three fundamental attitudes in sporting competitions and discusses whether it is possible to develop an elite sport that is based on generosity to a greater extent than now. The article starts with a presentation of the Norwegian sport model and then sketches three criteria that every sporting competition must fulfill, 1) play to win, 2) clear rules that must be complied with, 3) respect for fellow competitors and opponents. Then there is a delineation of egoism, fairness and generosity as three possible attitudes and the implications they have in the context of sport. Egoism seems to be the basic attitude in elite sport today and it infuses not only the athletes but the whole system around them. The article then looks into the possibilities for generosity in elite sport and draws inspiration from three quite different sources; 1) British upper-class sport in the 19th century, 2) Nietzsche's views of the superior and brilliant masters, and 3) the philosopher Arne Næss' sport philosophy and his rules for good academic debates. This is followed by empirical examples of generosity and a game theoretical illustration of the consequences of egoism and generosity. The conclusion is that a change in the direction of generosity will lead to a richer and more meaningful elite sport and provide a better basis for an organic sport model. (shrink)

Den offentlige beslutningsprosessen i bioetiske spørsmål i Norge preges av stor bruk av etiske komiteer. I denne artikkelen reiser jeg spørsmålet om hvordan denne bruken kan begrunnes. Mens en god offentlig prosess krever at det finnes organer som tar seg av nemndenes drøftende og informasjonsgivende funksjon, er det mindre sikkert hvorvidt vi trenger deres rådgivende funksjon, som det til en viss grad er mulig å skille fra de to andre funksjonene. Nemndenes rådgivende funksjon kjennetegnes ved at deres råd gis en (...) spesiell vekt i høringsrunder, uavhengig av argumentene bak rådene, og slik må det også være hvis man skal ha rådgivende nemnder overhodet. Men det er uklart hva som rettferdiggjør at nemndenes råd gis spesiell vekt.Jeg ser på to måter å svare på dette spørsmålet på, enten med utgangspunkt i en moralsk epistemologi som sannsynliggjør at nemndene finner moralsk riktige svar, eller med utgangspunkt i en teori om politisk legitimitet som tilsier at nemndenes konklusjoner har politisk legitimitet. Jeg drøfter og forkaster to former for moralsk epistemologi; én som ser på nemnder som en samling etikkeksperter som kan resonnere seg frem til riktig svar, og én som ser på nemnder som en samling vismenn med spesiell moralsk innsikt. Mer plausibelt er en mellomløsning, som ser på nemndsmedlemmene som de kompetente dommere i en reflektiv likevektprosess. I en slik prosess spiller imidlertid skjønnsvurderinger en uunngåelig rolle, og jeg argumenterer for at beslutninger basert på subjektive skjønnsvurderinger ikke vil være politisk legitime. I den grad nemnder bidrar til politisk legitime beslutninger, er det mer fordi de bidrar til å oppdage løsninger som av uavhengige grunner har politisk legitimitet, enn at de selv gir slik legitimitet. (shrink)

Bakgrunn: Preimplantasjonsgenetisk diagnostikk er en genetisk undersøkelse av befruktede egg før de settes inn i livmoren i forbindelse med assistert reproduksjon. Hensikten med PGD er å unngå at det fremtidige barnet får en alvorlig arvelig sykdom, og at par som på grunn av arvelig sykdom har vansker med å få barn, kan få avkom. PGD er kontroversielt og et sentralt tema for den pågående vurderingen og revisjonen av bioteknologiloven.Metode: Paradoksteori anvendes for å identifisere og analysere noen av kontroversene ved PGD. (...) Det skilles mellom tilsynelatende paradokser, antinomier og aporier. Materialet er offentlige dokumenter, debattinnlegg og faglitteratur.Resultater: Det finnes en rekke tilsynelatende paradokser på PGD-ens område, slik som at PGD gjøres selv om det er svært liten sannsynlighet for at det blir født et alvorlig sykt barn, og at det gjøres PGD for mindre alvorlige sykdommer når forutsetningen for PGD er alvorlig arvelig sykdom. Samtidig finnes det også antinomier: At PGD gir rett til helsehjelp uten at det eksisterer noen pasient, og at PGD gjennomføres selv ved høye kostnader og lav suksessrate. Om embryoet og fosteret har moralsk status og rett på beskyttelse, synes å utgjøre en apori.Konklusjon: Å formulere moralske utfordringer som paradokser kan være en fruktbar måte å tydeliggjøre utfordringer og motsetninger på. Dessuten kan det styre innsatsen: Vi bør bestrebe oss på å rydde opp i tilsynelatende paradokser, jobbe hardere med grunnlagsutfordringene ved antinomier og til en viss grad akseptere motsetningene ved aporiene.Nøkkelord: Preimplantasjonsgenetisk diagnostikk, paradoks, antinomi, aporiEnglish summary: PGD's ParadoxesBackground: Pre-implantation genetic diagnosis is a genetic test of embryos before implantation as part of in vitro fertilization. The purpose of using PGD is to help people avoid having children with serious genetic disease and to help those with genetically based infertility to have children. PGD has been controversial and is assessed as part of the revision of the Norwegian biotechnology act.Method: Paradox theory is used to identify and analyse controversies with PGD. It distinguishes between resolvable paradoxes, antinomies and aporias. The material comprises official documents, public debates, and professional publications.Results: Many resolvable paradoxes are identified with PGD, such as that PGD is done even in cases where there is very little chance that a seriously ill child will be born and in case of diseases that are not considered to be «serious inheritable disease,» as required by the law. At the same time, there are antinomies: PGD is subsumed within a patient's rights even if there is no patient, and PGD is done even when the success rate is low and the expenses are high. Whether the embryo and the foetus have a right to protection appears to be an aporia.Conclusion: Analysing moral problems in terms of paradoxes may be a fruitful way of displaying challenges and conflicts. Moreover, it may give focus and direction to our endeavours. That is, we should try to resolve the resolvable paradoxes and work harder with the conflicts of the antinomies, and, to a certain extent, to accept the antagonisms of the aporias. (shrink)

Da dette tidsskriftet ble etablert for seks år siden, var det ut fra tanken om at det finnes noen felles problemstillinger innen etikk og politikk som får en spesiell karakter i nordiske land. Den velferdsmodellen vi har utviklet innenfor rammene av et deltakende demokrati, gir vilkår for debatten som vi ikke deler fullt ut med de fleste andre demokrati i verden. Mange av de artiklene vi har trykket i disse årene, har vist betydningen av denne nordiske konteksten. Det gjelder også (...) noen av bidragene i dette nummeret. (shrink)