Abstract

Ny bioteknologi gir nye muligheter som har vist seg å være moralsk utfordrende. Det gjelder særlig innenfor menneskelig reproduksjon, der denne teknologien er spesielt potent. Med virkeliggjøringen av antikkens drøm om å kunne påvirke fremtidige barns egenskaper følger en rekke vanskelige valg. I analysen av og debatten om slike valg har man forsøkt å skille mellom tilvalg og fravalg med hensyn på bestemte egenskaper. Ett konkret eksempel er hvorvidt personer med Klinefelter syndrom skal tilbys assistert befruktning, og det illustrerer at slike skiller kanskje ikke er så dekkende eller viktige for den etiske debatten som man kan få inntrykk av. Andre grunnleggende problemstillinger synes vel så påtrengende. Det betyr ikke at vi må forkaste seleksjonsmodellen. Eksemplet med Klinefelter syndrom stimulerer derimot til å revidere og utvikle den, og det gir føringer for hvordan modellen kan nyanseres og anvendes ut over skillet mellom tilvalg og fravalg. Denne revisjonen kan redusere seleksjonsproblematikkens polemiske kraft, men kanskje også øke dens anvendelse for etikk i praksis.