Abstract

Artikkelen drøfter i hvilken grad den norske loven om assistert befruktning for lesbiske par vektlegger forskningsbasert kunnskap om barnas oppvekstvilkår. En kunnskapsteoretisk diskusjon om forholdet mellom forskning og politikk er sentral i denne drøftingen. Artikkelens empiriske grunnlag er i hovedsak dokumenter om lovprosessen, resultater fra forskningsfeltet generelt og tilsva­rende lovprosess i Sverige. Dessuten drøftes kritikken rettet mot forskningsfel­tet. Artikkelen viser at forskningsbasert kunnskap er gitt så lav prioritet i det norske lovarbeidet at det har skapt tvil om kunnskapsstatus på området. Sam­tidig synliggjør artikkelen at det foreligger mer forskning på aktuelle forsk­ningsfelt, som samlet sett går i favør av assistert befruktning for lesbiske par.