Abstract

Denne artikkelen innledes med en forutsetning: at dagens samfunn er sterkt avhengig av ekspertsystemer som utvikles og forvaltes av profesjoner og deres medlemmer. Profesjonsutøvelse må derfor forankres i faglig kunnskap og ikke minst i en reflektert etisk bevissthet om profesjoners samfunnsoppdrag. Med dette som utgangspunkt påpekes det i denne artikkelen at høyere utdanning har ansvar for å utdanne kommende profesjonsutøvere med moralsk handlingsberedskap. I lys av dette gjennomgås nasjonal og internasjonal forskning på læring av yrkesetikk innenfor ulike profesjonsutdanninger og erfaringer med yrkesetikk i praksis. Funn fra disse studiene viser at mange nyutdannede ikke opplever å være godt nok forberedt på yrkesetiske dilemmaer. Det indikerer at høyere utdanning ikke jobber med læring av yrkesetikk på en tilstrekkelig måte. Andre funn viser at i profesjonsutdanninger der det har vært jobbet systematisk med moralske spørsmål relatert til autentiske case, synes studenter å utvikle en mer bevisst yrkesetisk handlingsberedskap. Det konkluderes med at empirisk forskning bidrar med verdifull kunnskap om sentrale og kritiske forutsetninger og faktorer vi må ta hensyn til om målet er å danne grunnlag for en reflektert yrkesetisk handlingskompetanse for et konfliktfylt arbeidsliv. Systematisk utdanning i moralsk resonnement, deltagelse i praksis, utvikling av et etisk språk og en bevissthet om profesjonsmoralens forankring, er sentralt. Vi trenger imidlertid mer empirisk forskning på forholdet mellom det normative mandat og den enkelte profesjonsutøvers forståelse av yrkesetikk og handling i praksis. Det vil kunne øke vår innsikt i hvordan høyere utdanning kan hjelpe fremtidige profesjonsutøvere til moralsk handlingsberedskap.