The article examines the relation between experience and language. By drawing on the work of Heidegger and others, its objective is to defend the idea that experience is protolinguistic: language begins and works within experience itself. Through a study of different traits in experience – e.g. movement, negativity, trying, being marked, changing –, the investigation challenges scientific, metaphysical, and everyday conceptions of experience as well as the idea of language as system and communication, and it suggests a widening of the (...) concept of experience in order to help understanding how experience, thought, language, and use of language are intertwined. (shrink)

Opdagelsen af det ubevidste skete som bekendt inden for rammerne af Freuds tera­peutiske erfaring. Dets udforskning viste imidlertid, at følgerne af denne opdagelse var betydeligt mere omfattende end han først antog.

Sibiriske shamaner siger, at lyden af deres tromme er hesten der bærer dem til det hinsides. Min erfaring er, at nogen former for musik kan gøre dette med os. Hvordan er det muligt? "Musik som en Mystisk rejse" udforsker dette. Bogen handler om spirituel transformation og vores søgen efter lykke og harmoni. I dag er der musik alle vegne omkring os, og vi er alle blevet dybt bevæget af musik. Kun få mennesker indser hvordan en sådan dyb følelsesoplevelse kan (...) føre dem mere permanent ind i stilhed, glæde og frihed. Hvad minder denne følelse os om, hvor peger den hen og hvordan kommer vi der? En mystisk rejse er en søgen der følger et indre kald. Ordet "mystisk" hentyder til en søgen, der er fælles for alle religioner og som derfor ikke tilhører nogen bestemt religion alene. Alle mystiske traditioner så som sufierne, de nord-amerikanske indianere eller de shamanske kulturer, gik hinsides religionen ind i et åbent rum med broderskab og samhørighed med naturen og det guddommelige. (shrink)

Kliniske etikkomiteer har vært etablert i norske helseforetak siden 1996, først som et prøveprosjekt, senere som et permanent tiltak med et nasjonalt mandat. I forbindelse med det nasjonale etikkprosjektet «Samarbeid om etisk kompetanseheving» har det også i noen kommuner blitt etablert KEK. Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo er tildelt ansvaret for oppfølging av KEK i helseforetakene og er i tillegg gitt et langsiktig ansvar for etikkarbeid og forskning i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Hensikten med denne studien (...) har vært å fremskaffe kunnskap om hvordan det står til med KEK som er etablert i kommunene. Hva jobber de med, hvilken betydning erfarer de at KEK har og hvilke ressurser har de? Studien har et kvalitativt design. Materialet er basert på telefonintervjuer med ledere for KEK og gjennomgang av komiteenes årsrapporter. Det er gjennomført en kvalitativ innholdsanalyse av datamaterialet. Komiteene arbeider både med enkeltsaker, saker av mer prinsipiell karakter og etikkskolering. Arbeidet vurderes som betydningsfullt og gjennomføres til tross for få ressurser og svak forankring. Kanskje vil en styrket forankring og ressurssituasjon og et nasjonalt mandat bidra positivt til komiteenes arbeid. Nøkkelord: Kliniske etikkomiteer, kommunal helse- og omsorgstjeneste, evaluering English Summary: Are clinical ethics committees in the municipal health and care services sustainable? Clinical ethics committees have been established in Norwegian hospital trusts since 1996, first as a pilot project, later on a permanent basis with a national mandate. As part of the national ethics project "Cooperation on ethical competence" some municipalities have also established a CEC. Centre for Medical Ethics at the University of Oslo is given the responsibility to support CECs in hospital trusts, and is also given a long-term responsibility for ethics support and research in municipal health care services. The purpose of this study was to obtain knowledge about the situation of CECs established in municipalities. What are they working on, what impact do they find that CEC has, and what resources do they have? The study has a qualitative design. The material is based on telephone interviews with CEC chairs, and reviews of the committees' annual reports. We have carried out a qualitative content analysis of the data. The committees work with individual cases, issues of a more principle character, and ethics training. The work is considered to be significant, and is carried out despite limited resources and weak anchoring. Perhaps a stronger anchoring, resource situation and a national mandate could strengthen the committees’ situation. Keywords: Clinical ethics committees, municipal health and care services, evaluation. (shrink)

Årets Hägerströmföreläsningar i Uppsala gavs i februari av den norske filosofen Dagfinn Føllesdal. Ämnet var "Mening og Erfaring". Dagfinn Føllesdal doktorerade 1961 vid Harvard med Willard Van Quine som handledare på en avhandling om kvantifierad modallogik. Han blev internationellt känd främst för studier om Husserls fenomenologi och dess förhållande till Frege samt för sina arbeten om Quines språkfilosofi. Allt sedan 60-talet har Føllesdal delat sin tid mellan Oslouniversitetet och Stanforduniversitetet i Kalifornien. I sina föreläsningar diskuterade Føllesdal meningsbegreppet med anknytning (...) till teorier formulerade av sådana tidigare Hägerströmföreläsare som Quine, Davidson och Kripke. En utgångspunkt för framställningen var Quines empiristiska syn på språket: Allt vi kan lära om omvärlden och varandra, inklusive språket, är grundat på socialt tillgänglig evidens. Enligt Quines uppfattning är språket väsentligen ett socialt fenomen. Detta innebär att: (i) språket har blivit till genom en social process; (ii) individens inlärning av språket sker på basen av socialt tillgänglig information; och (iii) användningen av språket är en social process. Den centrala frågeställningen som diskuterades i föreläsningarna var: Hur skall vi utifrån en empiristisk syn på språket förstå mening och kommunikation? Quine var den förste att på ett helt explicit sätt formulera denna problemställning. (shrink)

John Dewey has played a major role for philosophy of education and for educational theory as such. This paper deals with Dewey’s conception of consciousness, an issue which is rarely dealt with. It is claimed that Dewey’s thoughts on this issue are original and has actuality in the light of recent attempts to understand cognition and consciousness as intimately related to the subject’s interaction with the environment.