Background Interest in strengthening residents’ autonomy in nursing homes is intensifying and professional caregivers’ experience ethical dilemmas when the principles of beneficence and autonomy conflict. This increased focus requires expanded knowledge of how residents experience decision-making in nursing homes and how being subject to paternalism affects residents’ dignity. Research question/aim This study explored how residents experience paternalism in nursing homes. Research design This study involved a qualitative interpretive design with participant observations and semi-structured interviews. The interpretations were informed by Gadamer’s (...) hermeneutics. Participants and research context Eleven residents were interviewed after a period of participant observation in two nursing homes. Ethical considerations The study was performed in accordance with the Helsinki declaration. The Regional Ethics Committee (REK) permitted the researcher to perform participant observation in the nursing homes. The use of audio recordings of interviews was registered and supervised by Sikt - Norwegian Agency for Shared Services in Education and Research. The resident’s consent was assessed continuously. Three interviews were terminated for ethical reasons. Findings The resident interviews revealed that residents found it obvious for caregivers to possess the decision-making authority in nursing homes. When residents explained their views, three main themes emerged: (1) To be included even though caregivers make the decisions, (2) Surrender to dependency, and (3) Adherence to nursing home norms. Conclusions Residents submit to their caregivers and give caregivers the responsibility and function as leaders. Paternalism was experienced as dignifying in situations where it contributed to residents being able to live according to second order desires and values, and when it implied respect and appraisal of residents’ capabilities. Paternalism was experienced as debasing when residents felt left out, and when residents felt that their capabilities were underestimated. This also included their capability to withstand paternalistic influence. (shrink)

Antallet sultne i verden har økt, selv om det kan diskuteres om det i dag er en høyere eller lavere andel som lider under sult enn for seks år siden – før matprisøkningen. Alle er uansett enige om at det samlet sett produseres nok mat i verden til at alle kan få dekket sine ernæringsbehov. Artikkelen viser at to hovedretninger i debatten om matproduksjon står mot hverandre. Den dominerende retningen fokuserer primært på matsikkerhet, forstått som økt matproduksjon og økt handel (...) med mat. Den andre retningen argumenterer for at interessene og rettighetene for de mest sårbare må ha forrang i politiske prioriteringer, og at de sårbare sikres best med en strategi basert på menneskerettigheter. Artikkelen drøfter landfordeling, økt bruk av genteknologi i landbruket og nedbygging av handelshindre for landbruksprodukter. Industrialisering av landbruket og liberalisering av handelen med landbruksvarer kan gi gode resultater på makronivå – på kort sikt. Dersom målet er å fremme situasjonen for de mest sårbare og samtidig møte klimautfordringene er løsningen en nedenfra-tilnærming, som til nå er blitt ignorert av de fleste stater.Nøkkelord: retten til mat, matsikkerhet, klima, Verdens handelsorganisasjon, FNs tusenårsmålEnglish summary: The struggle over food intake and food productionThe number of hungry persons in the world has increased – although it is debatable whether there is currently a higher or lower proportion of suffering from hunger than six years ago – before the food price increases. All agree that the overall production of food in the world is adequate for everyone's nutritional needs. The article demonstrates that there are two main approaches in the debate on food production. The dominant approach focuses primarily on food security, understood as increased food production and increased food trade. The other approach argues that the interests and rights of the most vulnerable must prevail, and that improvements for the vulnerable are best ensured with a strategy based on human rights. The article analyzes land distribution, increased use of genetic technology in agriculture and reduction of trade barriers for agricultural products. Industrialization of agriculture and the liberalization of trade in agricultural products can provide good results at the macro level – in the short term. If the goal is to promote the situation of the most vulnerable and at the same time addressing climate change, the solution is a bottom-up approach, which until now has been ignored by most states. (shrink)

Artikelns utgångspunkt är att dagens biomedicinska samhälle ger upphov till frågor om teknikens möjligheter och risker. Avstamp tas i Ulrich Becks diskussion om att dessa motpoler föder en reflexiv modernitet. Ambitionen är att undersöka hur detta reflexiva tillstånd försiggår på ett individuellt plan, närmare bestämt inom en yrkesgrupp som bedriver omdebatterad biomedicinsk forskning. Den empiriska ingången är diskussioner om etik som författaren har haft med forskare från Lund Stem Cell Center. Forskarnas funderingar präglas av komplexitet och motsägelsefullhet. Å ena sidan (...) förekommer ifrågasättande av den egna forskningen, å andra sidan en pragmatisk inställning som innebär att den laboratoriestyrda verksamheten blir riktgivande. Artikeln visar hur reflexioner om etik får ringa betydelse för hur biomedicinsk kunskap produceras – snarare blir de redskap för forskarna att göra yrkesverksamheten kulturellt hanterlig. Artikeln betonar samtidigt att på sikt får reflexiva etiska samtal betydelse för forskningens praxis. (shrink)

Asheim, O. Om handlingsformidling.--Hellesnes, J. Hending, handling og aktør.--Apel, K.-O. Vår tids konflikter og muligheten for en etiskpolitisk grunnorientering.--Böhler, D. Å kunne handle, å kunne forstå, å kunne tale.--Nordenstam, T. Vetenskaplig kompetens.--Måseide, A. Perspektivitet, intensjonalitet, refleksjon.--Øfsti, A. Moral og erscheinungswelt hos Kant.--Haga, Å. Transcendentalfilosofi og refleksiv argumentasjon.--Skirbekk, G. Folkelege tankar om sikt og oversikt.--Johannessen, K. S. Mening, kontekst, praksis og transcendentalitet.--Kalleberg, R. Fra kritikk av positivismen til kritikk av kapitalismens politiske økonomi.--Slagstad, R. Struktur-funksjonalisme og historisk materialisme.--Wyller, E. A. Politisk oppløsning (...) og forfall ifølge Platon.--Høibraaten, H. Romantisk eller teknologisk refleksjon. (shrink)

At profesjonsutøvere er ansvarlige og har ansvar knyttet til arbeidet de utfører, tar vi nærmest for gitt. Mitt sikte med denne artikkelen er å gi et innspill til nærere drøfting av hvordan det profesjonelle ansvaret kan forstås. I nyere profesjonsetiske kodekser knyttes ansvar først og fremst til konsekvenser av handlinger. Det innebærer at den profesjonelles ansvar forutsetter at det kan trekkes en linje fra en handlings konsekvens til den handlende. I komplekse organisasjoner kan imidlertid rekonstruksjon av veien fra konsekvens av (...) handling tilbake til den handlende vise seg vanskelig. Alternativt kan ansvar knyttes til spørsmål om handlingens samsvar med regler og prosedyrer. En slik tilnærming benevnes gjerne som «accountability». Disse to ulike tilnærmingene til ansvar har det til felles at det er handlingen som er i fokus – handlingens regelsamsvar eller dens konsekvenser, ikke en individuell dimensjon knyttet til den handlende som person. Den profesjonelle som selvstendig, tenkende og vurderende person blir perifer. Til videre drøfting av dette trekker jeg veksler på Hannah Arendts tenkning om ansvar. «To-i-én-dialog» og «tenkning» er sentrale elementer, og jeg vil peke på hennes bidrag som en mulig vei til en utdypet forståelse av det profesjonelle ansvarets individuelle dimensjon.Nøkkelord: profesjonelt ansvar, handlingens konsekvenser, accountability, to-i-én-dialog, tenkningEnglish summary: Individual responsibility and shallowness in professional workIt is almost taken for granted that professionals are responsible for the work they do. The scope of this article is to contribute to an evaluation of how we can understand this professional responsibility. Modern professional–ethical codes tie responsibility primarily to the consequences of acts. Thus the responsibility of a professional assumes that a connection can be drawn between the consequences of an act to the person who acted. However, in complex organizational structures, it can be difficult to find the path from consequence to actor. Another option is to look at responsibility as the product of an action's compliance with rules and procedures. Such an approach is often called «accountability». What these two different approaches to responsibility have in common is the focus on an action. It is the consequences of acts or compliance of rules that matter rather than the individual who performs the act. The idea of a professional as an autonomous, thinking and evaluating person becomes peripheral. The individual dimension of responsibility involves that the professional's responsibility goes beyond adherence to rules and procedures and what follows from tracking acts and consequences. I use Hannah Arendt's thoughts on the responsibility to facilitate further debate on this topic. A «two-in-one» dialogue and «thinking» are core elements in this, and I will point to her contribution as a possible path to a more in-depth understanding of the individual dimension of professional responsibility. (shrink)