ABSTRACTThis paper identifies some of the ethical problems encountered when Western-led military forces conduct operations designed to improve the condition of women in modern conflict zones. We rely on examples from recent conflicts in Afghanistan and Iraq, where commanders were required to direct some of their capabilities toward female-based initiatives. Critics have charged that such initiatives were not adequately linked to doctrine-based training, and also that the methods used to build relationships with women were unsuccessful because they were not properly (...) integrated into the broader mission. We go further, and reveal how female-based initiatives essentially contributed to instability because they created multiple ethical pitfalls faced by the primary agents of change; military commanders, male leaders in conflict zones, and the women intended to be beneficiaries of those initiatives. Arguably, if Western-led military forces can address the ethical concerns we identify, then they will be in an im... (shrink)

Almost 160 years after the American Civil War, where the Union defeated the Confederacy and ended slavery in the United States, approximately 1,910 tributes remain to Confederate military leaders located on public property in the 11 original Confederate states, particularly in cities with an exceptionally high density of Black residents. To Blacks, this iconography delivers a clear message of White supremacy. Six states have enacted laws to protect and preserve these memorials, making it almost impossible to use the court system (...) to move them to private property. This paper explores connections between support for a myth called the Lost Cause, which is a revisionist history intended to spread misinformation about the true cause of the American Civil War, and attitudes toward placement of Confederate symbols on public land. We show that there is significant belief in the Lost-Cause myth among many White U.S. Southerners. Furthermore, we find those who believe most in the myth are the least likely to want to move the monuments or end taxpayer support for their maintenance. (shrink)

Romantikken er en sammensat kulturhistorisk og andshistorisk stromning, som brod frem i slutningen af 1700-tallet og kulminerede i den forste tredjedel af 1800-tallet, men havde udlobere helt ind i det 20. arhundrede. Ud over at formulere et sAerligt verdenssyn, der abnede for en dyrkelse af folkelig fortid, for melankolsk livsforelse, dybe trAengsler, anelser, splittelse og higen efter helhed og harmoni og meget andet, var den karakteriseret ved en kritisk reaktion mod to af den tids stAerke stromninger: Den oplysningstid, som i (...) den romantiske kritik ofte blev fremstillet som en kold, reduktionistisk, materialistisk rationalisme, og den endnu koldere materialistiske og rationalistiske modernitet. En ubehagelig fremtid, som romantikerne sa trAenge sig pa med den fremvoksende industrialisering.Givet er det, at romantikkens kosmologi og filosofi blev formuleret blandt tyske intellektuelle i sidste halvdel af 1700-tallet, og at stromningen i forskellig rytme og med varierende styrke spredte sig ud over Europa. Gennemslaget inden for faglige, videnskabelige og kunstneriske omrader varierede dog meget, og pavirkningen af andslivet var hojst forskellig fra land til land. Denne bogs mere end 40 artikler - alle skrevet af forskere pa det nye, store Aarhus Universitet - spreder sig derfor over hele perioden mellem sidste kvartal af 1700-tallet og begyndelsen af 1900-tallet og omhandler alt fra forskning i Frankenstein og Aedle vilde over nationalisme og gymnastik til Florence Nightingale og onde hekse. (shrink)

Den dominerende oppfatningen i den politiske og moralfilosofiske tenkningen de siste tiår har vært at religion ikke bør spille noen avgjørende politisk rolle i det moderne sekulariserte demokrati. Religion tilhører privatsfæren, og politiske avgjørelser må fattes på et felles grunnlag, uavhengig av livssyn. De mest sentrale tenkerne i vår tids politiske filosofi, John Rawls og Jürgen Habermas, har begge i tidlige arbeider gitt uttrykk for at dette er en oppfatning som vil få en allmenn, global tilslutning, for de ser modernisering (...) og sekularisering som to sider av samme sak. Det er nærmest to uunngåelige fenomen ettersom globalisering og modernisering vil føre til svekkelse av tradisjonelle kulturer og utbredelse av individualisme og demokratiske idealer. Bakgrunnen for dette temanummeret er at en rekke erfaringer fra de siste tiår har ledet til en gjenåpning av spørsmålet om religionens plass i sekulariserte samfunn. (shrink)