Contemporaneously, management studies have focused considerable attention on postmodernity. This engagement is premised on a particular reading of modernity and this paper identifies the frequent implication that spiritual and anti-rational aspects cannot be located in modernist experience and thus seek responses within post-modernism. However, the paper suggests that the spiritual and the anti-rational are integral to modernity through modernistic constructions in the arts. While a tension between the rational and the anti-rational within modernity is occasionally acknowledged, art studies discussed underwrite (...) the dominance of science as illustrated particularly through Greenberg’s account of abstract art. Alternative accounts of abstract art foreground the spiritual in the lives and work of some leading artists and the Theosophy Movement during the High, Modernist period (1890 – 1930). The surfaced tensions between the scientific and the spiritual at the heart of Modernity are related to management theory and its engagement with postmodernity. (shrink)

According to the current administrative division, the subject of our study is the Old Mosque located in Ankara Province, Çamlıdere District of Çukurören Neighborhood. The work was built by Mehmed Halil Usta in 1872 according to the date expression on the harim door and wooden ceiling. It has a rectangular plan in the north-south direction and a roof system with a hipped roof over a flat wooden ceiling. After being closed for many years, it was made ready for worship again (...) after the repair that was completed in 2019. During the repairs, it was determined that it had a rich decoration program, and these decorations were replicated and reworked on the wall surfaces. In our study, which was prepared in order to eliminate this deficiency, it was aimed to determine the place and importance of the work in Anatolian Turkish architecture with a comprehensive evaluation by introducing the work in detail in terms of its plan, architectural and ornamental features. As a method in our study, first of all, existing literature information was scanned, on-site examinations were made at regular intervals, in the meantime, photographs were taken and surveys were taken, and some verbal information was obtained from the village headman and its residents. As a result of our work completed in the light of these data, Çukurören Old Mosque appears as a provincial mosque that exhibits the general characteristics of Westernization-era mosques in terms of its plan, mass, wooden ceiling and hand-carved decoration program. (shrink)

Sociological and philosophical analysis of the role of will power upon the moral development of individuals.

Humanistisk opgør med de negative myter, der lammer menneskets handlekraft; samt om deres opståen set i historisk, filosofisk/teologisk perspektiv.

Den danske filosof Frithiof Brandts doktorafhandling blev udarbejdet i Paris og færdiggjort i 1921, hvorefter han blev professor i filosofi. Den tager udgangspunkt i den engelske filosof Thomas Hobbes hovedtanke om 'bevægelse' som naturens grundfænomen. Brandt leverer i sin bog en grundig gennemgang af Hobbes' ide. Desuden rummer bogen argumenter for Hobbes' autonomi i forhold til tidligere betydningsfulde tænkere som Galilei og Descartes. Frithiof Brandt (1892-1968) var en dansk filosof og forfatter. Han beskæftigede sig i løbet af sin karriere både (...) med filosofi og psykologi. Han udgav blandt andet bøger om Hobbes og Kirkegaard - filosoffer, der på hver deres måde, havde afgørende indflydelse på hans egen tænkning. (shrink)

Bogen er et forsøg på at besvare spørgsmål om kunst til mennesker, som elsker kunst på alle mulige måder. Bogen er dedikeret til dem, som investerer deres kraft og tid inden for musik, litteratur, film, teater m.m. med et ønske om at støtte kunstelskerne. Bogens titel "Breve til Andrej" er derfor tilegnetR til én af de største russiske kunstnere Andrej Tarkovskij.

From the very beginnings of science there was the realization that amidst the apparent diversity of patterns to be observed in nature there are some which regularly repeat themselves. There are natural regularities. It was also realized that behind much that appeared irregular and chaotic there are deeper regularities. At one time it was thought that these regularities existed because there were Laws of Nature, in the sense in which behind certain regularities in human conduct there are the Laws of (...) the Land. Even as late as the eighteenth century the two senses of law were knowingly conflated by philosophers. In 1710 Berkeley proposed to account for the fact that there are all sorts of regularities in the world as we observe it by reference to God's role in engen‐dering our ideas. From his theology he took the notion of the rules that God prescribes for himself in thinking the world and thinking us and our experiences. It is these rules that account for, and are reflected in, whatever regularities we perceive in nature (see berkeley). (shrink)

Hovedregelen for å kunne gi helsehjelp i Norge er at pasienter samtykker. I henhold til pasientrettighetsloven er det helsepersonell som skal avgjøre om pasienter har samtykkekompetanse. Dersom pasienter ikke er samtykkekompetente, kan de behandles mot deres uttrykte ønske. Dette reiser det viktige og vanskelige spørsmålet: På hvilket grunnlag skal helsepersonell vurdere samtykkekompetansen? Det finnes ulike, psykologiske, tester. Disse brukes ikke i Norge, hvor vurderingene i stor grad er basert på skjønn. Denne artikkelen undersøker en del sentrale moralske føringer for hvordan (...) man bør vurdere samtykkekompetanse dersom målsettingen er å respektere personers selvbestemmelse. Samtykkekompetansen bør vurderes uavhengig av hvordan vi vurderer det personen bestemmer seg for, men ikke uavhengig av situasjonen vedkommende er i. Kravene til samtykkekompetanse bør ikke variere med kompleksitet, risiko og nytte av helsetiltak, mens kravene til vurderingens pålitelighet kan variere. (shrink)

Jeg diskuterer i denne artikel en række principielle spørgsmål angående det der kaldes «religionens genkomst» i det moderne demokrati. Mit hovedeksempel er den såkaldte «Muhammed-krise», som stadigvæk debatte­res med stor intensitet i nationale og internationale sammenhænge. De tre hovedspørg­smål lyder: Hvilken plads kan religiøse synspunkter og ytringer gøre krav på i den demokratiske offentlighed? Kan vi indholdsmæssigt fastsætte grænsen for religiøs blasfemi ved lov eller står den til løbende demokratisk debat? I hvilken grad kan reli­giøse minoritetsgrupper kræve anerkendelse fra – (...) og beskyttelse mod – majoritetskultu­ren i moderne, liberale demokratier? Til det første spørgsmål svarer jeg med Jürgen Habermas at religiøse grupper bør forsøge at oversætte deres holdninger til ikke-religiøse argumenter, samtidig med at denne oversættelse af forskellige årsager ikke kan fremtvin­ges retsligt eller afkræves som betingelse for demokratisk deltagelse. Mht. til det andet spørgsmål argumenterer jeg – igen med Habermas – for, at den konkrete anvendelse af abstrakte retsprincipper som ytringsfrihed og religionsfrihed kræver åben, demokratisk debat med bred deltagelse for athave legitimitet. Resultatet af denne debat kan godtvære et strengt syn på, hvad der tæller som blasfemisk, men muligheden for at kritisere dette syn – eller for generel religionskritik – kan ikke undertrykkesuden at gå kompromis med det liberale demokratis grundprincipper. Som svar på det tredje spørgsmål, og som et kritisk supplement til Habermas, fremfører jeg med Axel Honneth, at samfundsmæssig integration ikke skabes af demokratiske debatter alene. Der kræves også en vis før-dis­kursiv atmosfære af solidaritet: Religiøse minoritetsgrupper kan ganske vist ikke kræve juridisk beskyttelse af religiøse følelser, men de kan påpege «asymmetriske anerkendel­sesforhold», f.eks. ensidigt negative fremstillinger i medierne, som forringer deres mulighed for at bidrage til samfundet som anerkendte og anerkendende medborgere. (shrink)

Om Blandt andet kampen mod bahāʼī i Iran, og om fundamentalismens tankegange, som er bange for kvinder, hvis de ikke er det svage og det tredje køn i samfundet, derfor undertrykker de dem og begrænser deres rettigheder.

How the brain constructs one's inner sense of gender iden-tity is poorly understood. On the other hand, the phenomenon of phantom sensations-- the feeling of still having a body-part after amputation--has been much studied. Around 60% of men experience a phantom penis post-penectomy. As transsexuals report a mismatch between their inner gender identity and that of their body, we won-dered what could be learnt from this regarding innate gender-specific body image. We surveyed male-to-female transsexuals regarding the incidence of phantoms post-gender (...) reassignment surgery. Addition-ally, we asked female-to-male transsexuals if they had ever had the sensation of having a penis when there was not one physically there. In post-operative male-to-female transsexuals the incidence of phan-tom penises was significantly reduced at 30%. Remarkably, over 60% of female-to-male transsexuals also reported phantom penises. We explain the absence/presence of phantoms here by postulating a mis-match between the brain's hardwired gender-specific body image and the external somatic gender. Further studies along these lines may provide penetrating insights into the question of how nature and nur-ture interact to produce our brain-based body image. (shrink)

Det er en utbredt oppfatning at det økende prestasjonskravet i toppfotball fører til en svekkelse av moral og fair play-holdninger. Men hvordan tenker toppfotballspillere i forhold til ulike dilemmaer som oppstår på banen, og er det forskjeller mellom toppfotballspillere og spillere på lavere nivå? For å avklare dette gjennomførte vi en empirisk undersøkelse der vi intervjuet spillere og trener i én toppklubb og én breddeklubb. Vi var interessert i to hovedproblemstillinger: 1) Hva tenker fotballspillere på ulike prestasjonsnivå om etikk og (...) moralske dilemmaer i fotball? 2) Hvilke faktorer påvirker spillerne, direkte og indirekte, i deres vurderinger og handlinger? Resultatene fra undersøkelsen viser at det er store forskjeller mellom de to prestasjonsnivåene. Spillerne på breddenivået føler generelt et større ansvar for å opptre ærlig på banen enn hva som er tilfelle på toppnivået. Vi fant 4 spesifikke faktorer i toppfotballen som bidrar til umoralsk opptreden. For det første opplever spillerne en forventning om at de prioriterer resultat foran fair play. For det andre bidrar tilstedeværelsen av supportere på kamper til en slik prioritering. For det tredje vil handlinger som er i strid med fair play signaliseres som akseptable internt i miljøet, selv om de ofte signaliseres som uakseptable overfor media og omverdenen. For det fjerde kan spillere oppleve det som vanskelig å gå i mot trenerens oppfordringer til en pragmatisk og resultatfokusert opptreden.Nøkkelord: moral, etikk, fair play, footballEnglish summary: How morally do football players think? – an empirical study of moral dilemmas in elite footballIt is a common view that the increasing focus on achievement and success in elite football leads to a weakening of moral and fair play attitudes. But how do elite players think and what do they think about different dilemmas that appear on the field, and is there a difference between elite players and lower division players? To answer these questions we conducted an empirical investigation in which we interviewed the players and manager in an elite club and in a lower division club. We were interested in two main problems: 1) How do football players at different performance levels think about ethics and moral dilemmas in football? 2) Which factors influence the players, directly and indirectly, in their evaluations and actions? The results from the investigation show that there are important differences between the players at the two performance levels. The lower division players felt in general a higher responsibility to behave honestly on the field than the elite players. We identified four specific factors in elite football that contribute to unsportsmanlike behavior. First, elite players feel more pressure to prioritize results more than fair play. Second, the presence of the supporters contributes to the priority of results. Third, unsportsmanlike behavior is often signaled as unacceptable to the media and the surroundings. Internally, however, such behavior is considered acceptable among the manager and the players. Fourth, the players may find it hard to go against the manager’s insistence on a pragmatic and result-oriented focus.Keywords: morals, ethics, fair play, football. (shrink)

This article presents material from my ethnographic study in Śringēri, south India, the site of a powerful 1200yearold Advaitic monastery that has been historically an interpreter of ancient Hindu moral treatises. A vibrant diverse local culture that provides plural sources of moral authority makes Sringeri a rich site for studying moral discourse. Through a study of two conversational narratives, this essay illustrates how the moral self is not an ossified product of written texts and codes, but is dynamic, gen dered, (...) and emergent, endowed with historical and political agency and an aesthetic capacity that mediates many normative sources to articulate "appropriate" conduct. In so doing, the essay shows the value of including oral narrative in ethical inquiry, especially in narrative ethics, which, for most part, has focused on written sources. (shrink)

Die hundertste Wiederkehr des Geburtstages Max Schelers war im Jahre 1974 der Anlaß zu zahlreichen Gelegenheitsveröffentlichungen, die jedoch wahrscheinlich lediglich als ein kurzes Auffiammen des Interesses an der Philosophie dieses Denkers eingeschätzt werden dürfen. Sowohl die Reichhaltigkeit wie die Vielseitigkeit seines Werkes dürfte der vornehmlichste Grund für die Tatsache sein, daß nur wenige Denker und um Darstellung bzw. Interpretation bemühte Forscher sich ein gehend und umfassend mit Schelers Philosophie befaßt haben. Hinzu kommt die Unvollendetheit dieses Schaffens, die einerseits auf seinen (...) frühen Tod zurückzuführen ist, die andererseits aber wesentlich in der Eigenart seines Philosophierens verankert ist. Es besteht jedoch die berechtigte Hoffnung, daß die Herausgabe des unveröffentlichten Nach lasses diese Unvollendetheit zwar nicht aufheben, sie aber in ihren Grenzen präziser als bisher möglich umreißen wird, und dies insbeson dere in bezug auf die von ihm geplante Metaphysik und Anthropologie. Vorliegender Arbeit lag der Versuch zugrunde, zwei der wesentlich sten Grundpfeiler dieser Philosophie freizulegen und somit zur Ausar beitung der diesem Denken "noch fehlenden architektonischen Ordnung" beizutragen. Abgesehen von einigen geringfügigen Änderungen für den Druck wurde diese Arbeit im Juni 1974 von der Philosophischen Fakultät der Universite Catholique de Louvain als Doktoratsthese angenommen. Für die Ausarbeitung dieser Dissertation steht der Autor in tiefster Dankesschuld vor allem bei seinem Promotor, Herrn Professor Dr. (shrink)

La dimensión de los problemas sociales en México, exige mayor participación de los ciudadanos, revisando, proponiendo, vigilando y exigiendo gobiernos honestos, comprometidos en su función de servicio a la población y con resultados positivos. Se demanda contar con información verídica, de inclusión con acceso para todos. Entre las propuestas se contemplan plataformas en las redes de Internet para la transparencia y la rendición de cuentas de la Administración Pública. Este trabajo presenta un estudio exploratorio basado en una encuesta que se (...) aplicó a 100 personas en la ciudad de Querétaro en abril de 2017. El objetivo principal es detectar si las personas tienen acceso al Internet, interés por información política y si a través del gobierno electrónico se podría recuperar credibilidad y confianza. Los resultados muestran desinterés y apatía general sobre la actividad política, los mecanismos de información vigentes no son claros, ni accesibles para los involucrados, comparativamente los insumos en la cultura y el modelo tradicional de educación contrastan con las propuestas del gobierno electrónico para ciudadanías globales. La conclusión considera necesario equilibrar y actualizar planes, estrategias y esfuerzos en programas educativos que motiven y preparen, desde edades tempranas una ciudadanía políticamente activa, interesada e informada en el desarrollo del gobierno, que sepa elegir líderes políticos formados en valores cívicos y éticos y que con transparencia aseguren calidad en educación, servicios de salud, trabajo, sustento y vivienda. Palabras Clave: Educación, inclusión, gobierno electrónico, transparencia. (shrink)

Artiklen præsenterer i første del det pædagogiske stof fra Platons Staten og Lovene, som Rousseau har læst og fundet inspiration i. Der plæderes for, at Rousseau optager og transponerer såvel principper som konkrete overvejelser uanset den forskelige historiske kontekst og de dermed sammenhængende forskellige udformninger og mål for opdragelsen. I anden del diskuteres Rousseaus ’platonisme’ i mere overordnet filosofisk sammenhæng, og der argumenteres for, at Rousseaus utraditionelle, pædagogisk-filosofiske Platon-læsning dels kan ses at fremdrage underbelyste centrale tematikker i Platons filosofi, dels (...) understreger deres stadige aktualitet. (shrink)

Sibiriske shamaner siger, at lyden af deres tromme er hesten der bærer dem til det hinsides. Min erfaring er, at nogen former for musik kan gøre dette med os. Hvordan er det muligt? "Musik som en Mystisk rejse" udforsker dette. Bogen handler om spirituel transformation og vores søgen efter lykke og harmoni. I dag er der musik alle vegne omkring os, og vi er alle blevet dybt bevæget af musik. Kun få mennesker indser hvordan en sådan dyb følelsesoplevelse kan føre (...) dem mere permanent ind i stilhed, glæde og frihed. Hvad minder denne følelse os om, hvor peger den hen og hvordan kommer vi der? En mystisk rejse er en søgen der følger et indre kald. Ordet "mystisk" hentyder til en søgen, der er fælles for alle religioner og som derfor ikke tilhører nogen bestemt religion alene. Alle mystiske traditioner så som sufierne, de nord-amerikanske indianere eller de shamanske kulturer, gik hinsides religionen ind i et åbent rum med broderskab og samhørighed med naturen og det guddommelige. (shrink)

Nová kniha Petra Koláře, Pravda a fakt (Filosofia, Praha, 2002) je věnována tématu, kterým se Kolář částečně zabýval již ve své předchozí knize: teoriím pravdivosti a zejména teorii korespondenční. Diskuse o tom, jak explikovat pojem pravdy či pravdivosti se analytickou filosofií táhnou od jejích počátků, a rozdmychány byly zejména výsledky Tarského matematických analýz tohoto pojmu1. Kolář v první části knihy probírá a srovnává hlavní kategorie těch teorií, které jsou výsledky těchto diskusí (některé z nich samozřejmě tak či onak existovaly dávno (...) před Tarskim): dělí je na korespondenční, koherenční, pragmatistické, minimalistické, redundanční a sémantické (tou poslední je de facto původní Tarského varianta). Způsobu, jak Kolář tyto teorie vykládá, lze, myslím, vytýkat skutečně pramálo: jeho výklad je systematický, jasný a názorný. Také shrnutí na koncích jednotlivých kapitol jsou velice užitečná a dokumentují autorovu pedagogickou pečlivost. Přesto bych si k této části dovolil mít dvě drobné a jednu zásadnější připomínku. Zaprvé se mi nezdá příliš adekvátní, jak Kolář používá termíny deflacionismus a minimalismus: za deflacionistickou prohlašuje každou teorii, která rezignuje na explikaci pojmu pravdy, takže mu do této kolonky spadne jak horwichovský minimalismus, tak davidsonovský názor, že pojem pravdy nelze explikovat ne proto, že by byl triviální, ale naopak proto, že je příliš fundamentální (tady se dere na jazyk termín maximalismus). To se ale těžko slučuje s Davidsonovým výslovným odmítáním deflacionismu2. Zdá se mi, že termín deflacionismus je spíše víceméně synonymní s termínem minimalismus a ty oba se mi zdají do velké míry krýt i s redundanční teorií. Druhou drobnou výhradou je, že mi připadá škoda, že Kolář v rámci pojednávání pragmatistických teoriích zcela pominul současný pragmatismus. Škoda to je pro to, že pragmatismus v současné době zažívá velký revival a i různé pragmatistické teorie pravdivosti se proto dostávají na pořad dne (včetně například kontextu matematiky). Za.... (shrink)

Después de decir unas palabras sobre el origen, historia, organi- zación y legislación del cónclave para la elección del romano pontífice, me centro en el objetivo del artículo: el estudio del derecho de exclusiva que tenían el empe- rador y los reyes de España y Francia para impedir la elección de un cardenal que no les era afecto. Analizo, en primer lugar, la evolución histórica de este dere- cho y luego hago un repaso somero sobre su aplicación en los cónclaves (...) de los si- glos XVI, XVII y XVIII. (shrink)

Sigmund Freuds kritikere Frank J. Sulloway, Jeffrey M. Masson og Adolf Grünbaum og argumenterne mod deres kritik.

På et fotballag i overgangen mellom barne- og ungdomsfotballen er spilletid på fotballbanen under kamp både en knapp ressurs og en kilde til diskusjoner om fordeling. Spørsmålet som er utgangspunkt for denne artikkelen, er hvilke hensyn som bør tas når trener og lagleder skal fordele samlet spilletid på enkeltspillere. Er det viktigst å vinne fotballkampen, eller har det størst betydning å fordele spilletiden mest mulig likt mellom spillerne? Skal det tas hensyn til guttenes evner, motivasjon og preferanser? Er deres familiebakgrunn (...) og personlighet av betydning? Diskusjonen baserer seg på en gjennomgang av ulike politiske rettferdighetsteorier for fordeling av knappe goder.Nøkkelord: rettferdighet, practice, fordelingsrettferdighet, diskursetikk, idrettsetikkEnglish summary: Minutes of justice: Distribution of time during football matches in a boys' teamDuring a football match, time for playing can be considered as a limited good. In this article the point of departure is the redistribution of time in a boys' football team in the transition phase between children and youth football. The questions are how and under which conditions time for playing should be distributed among the players. Is winning the game more important than trying to let every player play for an equal amount of time? Should the boys' talents, motivation, and preferences be considered while distributing time, or are family background and personality of importance? Different theories of political justice for the distribution of limited goods underpin the discussion of how to distribute the minutes of playing time during a football match. (shrink)

This article explores the future impact of an African renaissance with a specific emphasis on information ethics to address the needs of the emerging virtual realm. The four main focus areas include the technologi-cal challenges to deploy ICT infrastructure to enable the delivery of information to the people and to allow for new means of communication. The second focus considers the economic obstacles that need to be consi-dered in the quest to empower average citizens to exercise their right to access (...) information. The third focus addresses the linguistic and cultural realities that hinder the adoption of some ICTs. The final focus considers the legal framework that has to be developed and strengthened to establish citizen‘s rights of access and privacy in cyberspace. (shrink)

Den offentlige beslutningsprosessen i bioetiske spørsmål i Norge preges av stor bruk av etiske komiteer. I denne artikkelen reiser jeg spørsmålet om hvordan denne bruken kan begrunnes. Mens en god offentlig prosess krever at det finnes organer som tar seg av nemndenes drøftende og informasjonsgivende funksjon, er det mindre sikkert hvorvidt vi trenger deres rådgivende funksjon, som det til en viss grad er mulig å skille fra de to andre funksjonene. Nemndenes rådgivende funksjon kjennetegnes ved at deres råd gis en (...) spesiell vekt i høringsrunder, uavhengig av argumentene bak rådene, og slik må det også være hvis man skal ha rådgivende nemnder overhodet. Men det er uklart hva som rettferdiggjør at nemndenes råd gis spesiell vekt.Jeg ser på to måter å svare på dette spørsmålet på, enten med utgangspunkt i en moralsk epistemologi som sannsynliggjør at nemndene finner moralsk riktige svar, eller med utgangspunkt i en teori om politisk legitimitet som tilsier at nemndenes konklusjoner har politisk legitimitet. Jeg drøfter og forkaster to former for moralsk epistemologi; én som ser på nemnder som en samling etikkeksperter som kan resonnere seg frem til riktig svar, og én som ser på nemnder som en samling vismenn med spesiell moralsk innsikt. Mer plausibelt er en mellomløsning, som ser på nemndsmedlemmene som de kompetente dommere i en reflektiv likevektprosess. I en slik prosess spiller imidlertid skjønnsvurderinger en uunngåelig rolle, og jeg argumenterer for at beslutninger basert på subjektive skjønnsvurderinger ikke vil være politisk legitime. I den grad nemnder bidrar til politisk legitime beslutninger, er det mer fordi de bidrar til å oppdage løsninger som av uavhengige grunner har politisk legitimitet, enn at de selv gir slik legitimitet. (shrink)

K.E. Løgstrups monografi om Immanuel Kants erkendelsesteoretiske hovedværk 'Kritik af den rene fornuft'. Med efterskrift af Peter Aaboe Sørensen. "De metafysiske spørgsmål bliver stående; de er givet med vor fornufts naturanlæg. Måske mere end nogen anden videnskab er metafysikken lagt i os, og dens spørgsmål er alt andet end tilfældige. Man kan lige så lidt vente, at menneskets ånd helt ville opgive metafysiske undersøgelser, som man kan vente, at vi ville indstille at trække vejret for at undgå at indånde uren (...) luft. Om bogens efterskrift m.m.: "... han [Peter Aaboe Sørensen] gør det glimrende. Vi får for eksempel at vide, at bogens hovedafsnit udkom første gang så tidligt som i 1952, i en periode, hvor de teologiske professorer i Århus bestræbte sig på at skrive små filosofi-historiske monografier til deres studerende. Aaboe gør også meget relevant rede for den biografiske baggrund for Løgstrups engagement i Kant: Som studerende havde han selv haft enorme vanskeligheder med at forstå den tyske gigant. Først i det tredje studieår lykkedes det ham ved ren stædighed og vilje at få fat. Nu ville han forstå det. Dette resultat af veloverstået kamp kom senere tiders studerende og nutidens læsere til gode i den klare og myndige præsentation af Kants tanker, som er temmelig vanskelige at gå til uden mellemled." Nils Gunder Hansen, Kristeligt Dagblad. (shrink)

I denne artikkelen drøfter jeg bruk av biomedisinsk teknologi i prestasjonsfremmende hensikt i konkurranseidrett. Mer presist utforsker jeg mulighetene for å skille mellom etisk akseptabel og etisk uakseptabel bruk. Jeg kritiserer WADAs normative grunnlag for å forby visse biomedisinske midler og metoder, og argumenterer for at eventuelle forbud må bygge på tydeligere verdisyn på idrett. Jeg undersøker to idealtypiske syn og deres teknologiske implikasjoner. Det smale synet er liberalt og avviser begrensninger i bruk av biomedisinske midler og metoder blant voksne (...) idrettsutøvere som dårlig begrunnet paternalisme. Det brede synet innebærer en mer restriktiv holdning og aksepterer en viss regulering av trening og prestasjonsutvikling også utenfor konkurransene. I en avsluttende del veier jeg det smale og det brede synet mot hverandre og reflekterer over hvilket syn som vil dominere framtidens idrett.Nøkkelord: etikk, idrett, biomedisinsk teknologi, dopingEnglish summary: The use of biomedical technology in sport: Are there any limits?In the article I examine the use of biomedical technology to enhance performance in competitive sport. More specifically I examine the possibilities for distinguishing between ethically acceptable and ethically unacceptable use of such technology. I criticize the World Antidoping Agency's normative criterion for banning certain technologies as it is vague and unclear. I argue that any ban by WADA has to build on a clear and operational normative view of sport. Two relevant ideal-typical views are examined together with their technological implications. The narrow view is liberal and rejects restrictions on the use of biomedical technology among professional athletes as unjustifiable paternalism. The wider view implies a more restrictive approach and accepts certain regulations of performance-enhancing means and methods outside of competitions. In the conclusion, I compare the narrow and the wider views and reflect upon their possible status in competitive sport in the future. (shrink)

"For at kunne leve og virke og for at kunne planlægge vort eget liv på længere sigt, må vi tage stilling til livets tre hovedproblemer: Hvad kan vi vide? Hvad tør vi håbe? Og hvad skal vi gøre? Det er netop disse problemer, de store filosoffer har tænkt igennem langt mere dybtgående og grundigt, end man sædvanligvis har mulighed for at gøre det." I en vis forstand er vi alle sammen filosoffer, for vi har alle et bestemt livssyn, om vi (...) er klar over det eller ej. Professor i filosofi Svend Erik Stybes bog beskriver ikke blot forskellige livssyn, som er opstået gennem filosofihistorien i løbet af de sidste mange århundreder. Han giver også en definition af begrebet livssyn, som de fleste vil kunne relatere til og få til at give mening i forhold til deres eget liv. Bogen "De store tænkere og vort livssyn" fra 1963 henvender sig til enhver, der har interesse for livets store og små spørgsmål og forskellige filosoffer og idéhistorikeres tilgang dertil. Svend Erik Stybe (1919-1995) var en dansk idéhistoriker og forfatter, der udgav et væld af bøger om både dansk og europæisk filosofi- og idéhistorie gennem de sidste mange hundrede år. Han skrev blandt andet bøger til brug i undervisning i idéhistorie på gymnasiet og universitetet, opslagsværker om filosofi og idéhistorie samt bøger om specifikke filosoffer som Jean-Jacques Rousseau, John Locke og Baruch de Spinoza. Svend Erik Stybe blev udnævnt til professor i filosofi ved Københavns Universitet i 1970, hvor han forblev frem til sin pension i 1989. (shrink)

_Vi gennemførte i 2016 et omfattende empirisk studie på Aalborg Universitetshospital med henblik på at afdække de forskellige sundhedsprofessioners etiske holdninger. Hensigten var at afdække eventuelle forskelle mellem professionerne samt at få begrebsliggjort de etiske tankemønstre, der er tilstede i den kliniske praksis. Vi fandt i den indledende dataanalyse, at vi med signifikans kunne vise, at plejegruppen i højere grad bruger nærhedsetiske og omsorgsetiske vurderinger, til forskel fra lægegruppen, der er mere pligtetisk funderet__. Undersøgelsen blev sat op ved brug af (...) vignetmetoden, der giver mulighed for at indsamle kvantitative data, der er velegnede til en statistisk analyse, men som samtidig også muliggør en kvalitativ undersøgelse ved en efterfølgende hermeneutisk analyse af udvalgte besvarelser. I denne artikel studerer vi undersøgelsens resultater inden for sygeplejegruppen alene med det formål at uddrage, hvad deres vurderinger kommer an på, og at diskutere, hvordan disse faktorer indbyrdes forholder sig til hinanden og skaber sammenhæng. Med udgangspunkt i dette finder vi frem til, hvordan sygeplejerskernes etiske holdninger som helhed formes af de særlige værdier, som den nærhedsetiske profil understøtter, men som videre også giver et mere fleksibelt og nuanceret billede af sygeplejeetikken._ _Nøgleord:_ sygeplejeetik, vignetmetoden, hermeneutik, patientperspektiv, klinisk praksis _ _ _English title: _Factors that influence nurses' attitude to "good clinical practice" - a qualitative analysis of data from an empirical study at Aalborg University Hospital In 2016, we conducted a comprehensive empirical study at Aalborg University Hospital in order to uncover the ethical attitudes of various health professions. The intention was to uncover any differences between professions as well as to conceptualize the ethical thought patterns present in clinical practice. We found in the preliminary data analysis that we could show with significance that the group of care givers uses relational ethics and care ethics assessments to a greater extent as opposed to the more duty ethics based group of physicians. The study was set up using the vignette method, which allows for the collection of quantitative data suitable for statistical analysis, but which also allows for a qualitative study by a subsequent hermeneutical analysis of selected answers. In this article we study the results of the study within the nursing group solely for the purpose of extracting what their assessments depend on and discussing how these factors relate to each other and create some form of moral coherence. Based on this we find how nurses' ethical attitudes are shaped by the particular values ​​that the relational ethical profile supports, but also how this profile is modified and flexible to the conditions of clinical settings and situations. In the end our interpretation provides us with a more nuanced picture of nursing ethics than a single theoretical perspective or a set of guidelines provide. _Keywords:_ nursing ethics, the vignette method, hermeneutics, patient perspective, clinical practice. (shrink)

The dauer larva is a specialized third‐larval stage of Caenorhabditis elegans that is long‐lived and resistant to environmental insult. The dauer larva is formed in response to a high external concentration of a constitu‐tively secreted pheromone. Response to the dauer‐inducing pheromone of C. elegans is a promising genetic model for metazoan chemosensory transduction. More than 20 genes have been identified that are required for normal pheromone response. The functions of these genes include production of the pheromone, exposure of sensory neuron (...) endings to the environment, structural and functional integrity of those sensory endings, and the capacity of sensory neurons to make appropriate output. Genetic evidence suggests that two partially redundant sensory pathways act in concert to control dauer formation. At least two classes of chemosensory neurons, ADF and ASI, are implicated in the pheromone response. On the basis of on these findings, a speculative model for the pheromone response is proposed. In this model, the neurons ADF and ASI are pheromone sensors that repress dauer formation in the absence of pheromone and dere‐press dauer formation in response to pheromone. It is currently unclear whether or not the two genetically defined sensory pathways both act in ADF and ASI. (shrink)

Denne artikkelen innledes med en forutsetning: at dagens samfunn er sterkt avhengig av ekspertsystemer som utvikles og forvaltes av profesjoner og deres medlemmer. Profesjonsutøvelse må derfor forankres i faglig kunnskap og ikke minst i en reflektert etisk bevissthet om profesjoners samfunnsoppdrag. Med dette som utgangspunkt påpekes det i denne artikkelen at høyere utdanning har ansvar for å utdanne kommende profesjonsutøvere med moralsk handlingsberedskap. I lys av dette gjennomgås nasjonal og internasjonal forskning på læring av yrkesetikk innenfor ulike profesjonsutdanninger og erfaringer (...) med yrkesetikk i praksis. Funn fra disse studiene viser at mange nyutdannede ikke opplever å være godt nok forberedt på yrkesetiske dilemmaer. Det indikerer at høyere utdanning ikke jobber med læring av yrkesetikk på en tilstrekkelig måte. Andre funn viser at i profesjonsutdanninger der det har vært jobbet systematisk med moralske spørsmål relatert til autentiske case, synes studenter å utvikle en mer bevisst yrkesetisk handlingsberedskap. Det konkluderes med at empirisk forskning bidrar med verdifull kunnskap om sentrale og kritiske forutsetninger og faktorer vi må ta hensyn til om målet er å danne grunnlag for en reflektert yrkesetisk handlingskompetanse for et konfliktfylt arbeidsliv. Systematisk utdanning i moralsk resonnement, deltagelse i praksis, utvikling av et etisk språk og en bevissthet om profesjonsmoralens forankring, er sentralt. Vi trenger imidlertid mer empirisk forskning på forholdet mellom det normative mandat og den enkelte profesjonsutøvers forståelse av yrkesetikk og handling i praksis. Det vil kunne øke vår innsikt i hvordan høyere utdanning kan hjelpe fremtidige profesjonsutøvere til moralsk handlingsberedskap. (shrink)

Utviklingen innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi har gitt opphav til en type etisk-politisk utfordring som gjerne kalles digital ulikhet. Tradisjonelt har det dreid seg om sosiale ulikheter i tilgangen til IKT på individnivå. Nyere forskning på området er mer opptatt av bruk og dermed av tilbudet av aktiviteter og tjenester gjennom Internett. I denne artikkelen ser vi på hvordan det kan oppstå geografisk digital ulikhet som følge av at norske kommuner tilbyr digitale tjenester – herunder informasjon og ressurser for lokalpolitisk deltakelse (...) – i svært forskjellig omfang. Det betyr at kommunene står overfor etisk-politiske utfordringer knyttet til digital ulikhet som følge av deres strategier for bruk av hjemmesider, og for digital utvikling av kommunen mer generelt. Selv om det er få kommuner som tilbyr særlig mye når det gjelder lokalpolitisk deltakelse, er ulikhetene i tilbudet av informasjon og digitale tjenester betydelige. I tillegg bidrar velutviklede hjemmesider til å gjøre kommunen mer gjennomsiktig og lettere tilgjengelig, noe vi antar er en fordel for innbyggerne. Analysen er basert på en kvantitativt orientert innholdsanalyse av hjemmesidene til alle norske kommuner og en kvalitativ innholdsanalyse av hjemmesidene til ti norske kommuner.Nøkkelord: digital ulikhet, etisk-politiske utfordringer, kommuner, hjemmesider, digitale tjenesterEnglish summary: Norwegian local governments electronically out of step? From social to geographical digital dividesThe development of information and communication technologies has raised a kind of ethical–political challenge usually referred to as a digital divide. Traditionally, this has fomented concerns about social inequalities with respect to individual access to ICT. More recent scholarship argues the need to be more focused on use rather than access; accordingly, also on the supply of activities and services through internet. In this article, we study how geographical digital divides may appear as a consequence of the fact that Norwegian local governments supply digital services – including information and resources for local political participation – to quite a different extent. This means that local governments face ethical–political challenges related to digital divides as a consequence of their strategies for the development of home pages and for digital development of local government services more generally. Even though only a few local governments offer much with regard to local political participation, the inequalities with respect to the supply of information and digital services are considerable. In addition, apparently, well–developed home pages make the local government more transparent and more accessible. We believe this to be of advantage to local citizens. The analysis is based on a quantitative content analysis of all Norwegian local governments and a qualitative content analysis of the home pages of 10 local governments. (shrink)

Asylbarns status og rettigheter i Norge er i kritisk søkelys. En særlig utsatt gruppe er barn av papirløse foreldre som fødes på norske sykehus. Med bakgrunn i Kirkens Bymisjons arbeid med denne gruppen, argumenterer jeg i denne artikkelen for at slike eksempler viser at norsk offentlig politikk overfor disse barna tenderer mot å gradere og dermed underminere deres grunnleggende menneskeverd, slik dette blant annet kommer til uttrykk i barnekonvensjonens krav om hensynet til barnets beste. Ved hjelp av Judith Butlers tenkning (...) om sårbarhet og «framing» samt Giorgio Agambens tenkning om «nakent liv» og unntakstilstanden, analyserer jeg hvordan denne graderingen av asylbarnas menneskeverd skjer. Til slutt viser jeg kort hvordan Helsesenteret uttrykker motstand mot disse mekanismene som bidrar til å underminere asylbarnas og de papirløses menneskeverd.Nøkkelord: menneskeverd, asylbarn, papirløse i Norge, Kirkens Bymisjon, helsesenter, etikk, flyktninger, Judith Butler, Giorgio Agamben, diakonalt arbeidEnglish summary: Children of asylum seekers and human dignity: Ethical reflections based on the experiences of the Health Care Centre for Undocumented MigrantsThe human rights and dignity of children of asylum seekers and undocumented migrants is much debated in Norway. A group that is particularly at risk is children born in Norwegian hospitals whose parents do not possess a legal residence permit. On the basis of the diaconal work of the Church City Mission in Oslo that aims at providing care and defending the rights of these groups through the Health Care Centre for Undocumented Migrants, the purpose of this article is to argue that the inherent human dignity of these children is being undermined in contemporary Norwegian politics. By relating to Judith Butler's thoughts on vulnerability and «framing» and Giorgio Agamben's theory of the «bare life» and the state of exception, the article aims at showing mechanisms that contribute to the undermining of the human dignity and rights of this group. The last part shows how the work of the health care center with its ethical and theological basis can be seen as offering resistance to these mechanisms and tendencies. (shrink)

Med udgangspunkt i en case fra socialt arbejde præsenterer artiklen en "etisk læsning" af professioner og professionsudøvelse. Det gøres gældende, at visse fag og ydelser, først og fremmest de klassiske hjælpeprofessioner, er etiske i deres kerne ved at have som formål at værne om og fremme etiske grundværdier. Hvad der kvalificerer som etiske grundværdier søges belyst ud fra en aristotelisk etikforståelse. På baggrund heraf gøres der rede for, hvorfor de "tre au'er": autorisation, autonomi og autenticitet ifølge den etiske læsning er (...) fundamentale forudsætninger for etisk forsvarlig professionsudøvelse, og hvordan disse forudsætninger kommer under pres fra en form for målrationel organisationstænkning kendt som New Public Management. Om den aktuelle "etikbølge" inden for hjælpeprofessionerne er en del af problemet eller en del af løsningen, afhænger i høj grad af, hvilke begreber om profession og etik der ligger bag.Nøgleord: professionsetik, etiske grundværdier, autonomi, autenticitetEnglish summary: The Ethical Core of ProfessionsTaking a Danish case from social work as its point of departure, the article presents an “ethical reading” of professions and professional work: certain occupations and services, especially the classical helping professions, are essentially ethical by having their point and purpose in protecting and promoting core ethical values. An Aristotelian conception of ethics is offered as a qualification of what is meant by core ethical values. On this background an account is given of the reasons why the "three au's": authorization, autonomy, and authenticity are necessary conditions for ethically sound professional work and how these conditions are put under pressure by a certain end-rational organizational ideology known as New Public Management. Whether the current ethics wave in the helping professions is considered part of the problem or part of the solution depends to a large extent on which concepts of profession and ethics are invoked. (shrink)