I shall briefly evaluate the common claim that ethically acceptable population policies must let individuals to decide freely on the number of their children. I shall ask, first, what exactly is the relation between population policies that we find intuitively appealing, on the one hand, and population policies that maximize procreative freedom, on the other, and second, what is the relation between population policies that we tend to reject on moral grounds, on the one hand, and population policies that use (...) coercive methods such as laws or economic incentives and deterrents, on the other. I shall argue that when changing a population policy, it may be morally desirable to affect people's procreative decisions more rather than less, and that sometimes it may be morally desirable to prefer a population policy that does not maximize procreative freedom to a population policy that does maximize it. I shall also point out that indirect population policies that use incentives and deterrents are not necessarily incompatible with liberal principles. Finally, I try to show what is assumed by those who defend the view that coercive population policies are morally wrong in all circumstances. (shrink)

In this paper I will discuss the causes of global inequality. I will argue that there may be other important reasons for poverty than Western selfishness. Further, I will claim that most Western people believe that for one reason or another it is practically impossible to eradicate poverty, and that this shared belief itself may be a cause for why it is practically impossible to eradicate it in the near future. The question is about an unfortunate self-fulfilling prophecy. In my (...) view, it is important to consider the background and logic of this prophecy. (shrink)

Hvorfor kradser klimakrisen ikke mere, end den gør? – K. E. Løgstrups opgør med nominalismen og kantianismen.

In this article, we first provide evidence that Scandinavian contributions to stakeholder theory over the past 50 years play a much larger role in its development than is presently acknowledged. These contributions include the first publication and description of the term “stakeholder”, the first stakeholder map, and the development of three fundamental tenets of stakeholder theory: jointness of interests, cooperative strategic posture, and rejection of a narrowly economic view of the firm. We then explore the current practices of Scandinavian companies (...) through which we identify the evidence of relationships to these historical contributions. Thus, we propose that Scandinavia offers a particularly promising context from which to draw inspiration regarding effective company-stakeholder cooperation and where ample of examples of what is more recently referred to as “creating shared value” can be found. We conclude by endorsing the expression “Scandinavian cooperative advantage” in an effort to draw attention to the Scandinavian context and encourage the field of strategic management to shift its focus from achieving a competitive advantage toward achieving a cooperative advantage. (shrink)

I Norge er ikke surrogati tillatt, og myndighetene fraråder norske statsborgere å benytte seg av surrogati i utlandet. I denne artikkelen fokuserer vi på kommersiell gestational surrogati og stiller spørsmålet: Bør man tillate at norske statsborgere benytter seg av surrogati i India? De etiske problemstillingene rundt surrogati er mange og sammensatte og blir spesielt utfordrende når tjenesten tilbys i et land med store kulturelle og økonomiske forskjeller både internt og i forhold til Norge. Vi baserer analysen og drøftingen av dette (...) etisk utfordrende spørsmålet på Beauchamps og Childress sin veletablerte metodiske tilnærming innen biomedisinsk etikk. Vi anvender de fire allmennmoralske prinsipper: respekt for autonomi, velgjørenhet, ikke-skade og rettferdighet på sakskomplekset for å synliggjøre spenningene involvert i dette etiske dilemmaet. Med full bevissthet om at det ikke finnes noen lettvinte og omkostningsfrie løsninger på dilemmaer generelt og dette spesielt, konkluderer vi med at interessene til de berørte parter, og spesielt surrogatmødrenes, kan bli bedre ivaretatt om surrogati tillates under omfattende reguleringer. Dersom man velger å gjøre praksisen illegal, vil man også miste mulighetene til å påvirke prosessen og sikre rettighetene til de involverte partene.Nøkkelord: surrogati, Norge–India, utnyttelse, autonomi, regulering av prosessenEnglish summary: Should Norwegian citizens be permitted to use surrogacy in India?Surrogacy is not permitted in Norway, and the government strongly advises against Norwegian citizens travelling abroad to have children through the use of the surrogacy industry. In this article, we focus on commercial gestational surrogacy and debate the question: Should Norwegian citizens be permitted to use surrogacy in India? The ethical concerns regarding surrogacy are complex and are especially challenging when the service is offered in a country with big cultural and economic differences both internal and in comparison to Norway. We base our analysis of this ethical, challenging question on Beauchamp’s and Childress’s well-established approach within biomedical ethics. We apply the four principles of respect for autonomy, beneficence, nonmaleficence and justice to shed light on the conflicts of interests in this ethical dilemma. With full awareness that there are no simple and correct solutions to dilemmas in general and on this issue, especially, our conclusion is that the interests of the involved parties, and especially those of the surrogate mothers, might be better attended to if surrogacy is allowed with extensive regulations. If this practice is made illegal, the opportunity to influence the process and secure the rights of the involved parties is lost. (shrink)

We develop the general outlines of an evolutionary biodiversity policy that is consistent with the pragmatism of Charles Sanders Peirce and the institutional economics of John R. Commons. Our model is applied to recent experiences with biodiversity policy in Finland, especially a local policy initiative: Natural Values Trading. The purpose of this experiment was to explore how a voluntary, fixed-term, payment- and incentive-based scheme for biodiversity protection might perform. As a result of the experiment, the principles of the scheme have (...) become a formalised part of Finnish forest biodiversity law and policy. In this paper we analyse the evolution of this particular institutional arrangement by applying Peircean semiosis and the negotiational psychology of Commons. A central component of our approach will be to explicate the role and significance of sign processes in: how and why the need for new policy instruments emerges; how those policies are developed, designed and tested; and how decisions about those new instruments are made. We urge that the sign process should play a greater role in how scholars understand the evolution of biodiversity policy. Semiosis is 'good to think with'. (shrink)

Elementær filologisk-litterær hermeneutik. En historisk skitse er et lærdomshistorisk og litteraturvidenskabeligt essay, som følger udvalgte traditionsstrenge fra det gamle Athen over de hermeneutiske klassikere Schleiermacher og Gadamer til de seneste års postmodernisme og dekonstruktion. Formålet er at vise, at den hermeneutiske tradition ikke kun rummer indsigter af blivende værdi for alle humanistiske videnskaber, hvor læsning og tolkning står centralt, men også i sin mangfoldighed rejser spørgsmål, som på ingen måde er uddebatterede.

Denne artikkelen tar utgangspunkt i et skille mellom samfunnsstrukturer som avgrenser legers skjønnsmessige utfoldelse på den ene siden, og profesjonens tilrettelegging for kultiveringen av erkjennelsesmessige ferdigheter på den annen. Ved å videreføre H. Grimen og A. Molanders anvendelse av S.E. Toulmins modell for praktisk resonnering i en klinisk kontekst redegjør jeg for legeskjønnets multidimensjonale, epistemiske struktur. Gjennomgangen viser hvordan skjønnsanvendelse i legerollen kan analyseres i henhold til en fagteknisk, en distributiv og en relasjonell dimensjon. Mot denne bakgrunnen diskuterer jeg så (...) spenninger som oppstår i skjæringspunktet mellom strukturering og kultivering av skjønnets ulike dimensjoner. Diskusjonen tydeliggjør at den medisinske profesjonen ikke kan betraktes som en selvtilstrekkelig premissleverandør når det gjelder å sikre adekvat kultivering av medlemmenes skjønnsutøvelse i en klinisk kontekst. Ved å synliggjøre og vektlegge de relevante profesjonseksterne bidragene i profesjonens pågående selvregulering kan befolkningens berettigete tillit til profesjonen styrkes ytterligere.Nøkkelord: strukturelt skjønn, epistemisk skjønn, profesjon, selvregulering, tillitEnglish summary: In Between Structures of Society and Profession: On Delimitation, Cultivation and Premises for Adequately Exercising Judgment in the Role as PhysicianThe point of departure of this article is a distinction between societal structures that delimit the discretion of the physician on the one hand and the profession's arrangements for the cultivation of the physician's judgment on the other. By developing H. Grimen and A. Molander's application of S.E. Toulmin's model for practical reasoning in a clinical context, the multi-dimensional epistemic structure of the physician's judgment in terms of technical, distributive, and relational judgment is accounted for. Against this backdrop, tensions emerging in the intersection between delimitation and cultivation of professional judgment in its various dimensions are discussed. The discussion clarifies that the medical profession is not a self-sufficient provider when it comes to ensuring an adequate cultivation of its members' judgment in a clinical context. It is argued that by emphasising and implementing the relevant external contributions to the profession's ongoing self-regulation, the public's justified trust in the medical profession can be strengthened. (shrink)

Dette nummeret av Etikk i praksis består av to deler, en temadel og en åpen del. Nummerets temadel dreier seg om irregulær migrasjon. Irregulære migranter skaper etiske, rettslige og politiske utfordringer for liberale velferdsstater i Europa. En irregulær migrant oppholder seg nemlig innenfor en stats grense, men er uten oppholdstillatelse. Dersom man aksepterer at stater har suveren rett til å bestemme over hvem som kvalifiserer seg til oppholdstillatelse og ikke, vil personer uten lovlig opphold reise følgende spørsmål: Har staten et (...) ansvar for å ivareta denne gruppens sikkerhet og velferd? Det er viktig å påpeke at irregulære migranter i liberale velferdsstater ikke er fullstendig rettighetsløse. De fleste liberale velferdsstater anerkjenner at de har sivile rettigheter samt et minimum av sosiale og økonomiske rettigheter.1 Territorielt og til en viss grad juridisk befinner de seg altså innenfor staten. Samtidig er de ekskludert fra de fleste sosiale og økonomiske rettigheter, og kan i prinsippet sendes ut av landet når som helst. På denne måten befinner de seg allikevel utenfor staten. I praksis er irregulære migranter altså på samme tid både innenfor og utenfor staten. Dette nummerets temadel inviterer til en normativ diskusjon om liberale velferdsstaters politikk overfor irregulære migranter. Og, ikke minst, hvordan samfunnet bør behandle denne gruppen innbyggere. (shrink)

Hovedregelen for å kunne gi helsehjelp i Norge er at pasienter samtykker. I henhold til pasientrettighetsloven er det helsepersonell som skal avgjøre om pasienter har samtykkekompetanse. Dersom pasienter ikke er samtykkekompetente, kan de behandles mot deres uttrykte ønske. Dette reiser det viktige og vanskelige spørsmålet: På hvilket grunnlag skal helsepersonell vurdere samtykkekompetansen? Det finnes ulike, psykologiske, tester. Disse brukes ikke i Norge, hvor vurderingene i stor grad er basert på skjønn. Denne artikkelen undersøker en del sentrale moralske føringer for hvordan (...) man bør vurdere samtykkekompetanse dersom målsettingen er å respektere personers selvbestemmelse. Samtykkekompetansen bør vurderes uavhengig av hvordan vi vurderer det personen bestemmer seg for, men ikke uavhengig av situasjonen vedkommende er i. Kravene til samtykkekompetanse bør ikke variere med kompleksitet, risiko og nytte av helsetiltak, mens kravene til vurderingens pålitelighet kan variere. (shrink)

Tysk, kulturkritisk reaktionær livsfilosof. Til hans pantheon af inspirationertæller særligt Goethe, Nietzsche og Bachofen. Som ung blev Klages kendt som psykologisk og grafologisk teoretiker og var centralt medlem af den litterære og kunstneriske kreds omkring digteren Stefan Georges i München. Han havde studeret kemi og fysik i Leipzig og tog i München en doktorgrad i kemi, men komaldrig til at arbejde som kemiker. En akademisk karriere inden for psykologi eller filosofi forfulgte han heller ikke. I 1915 flyttede han til Schweiz (...) i afsmag for militarismen, krigen og den moderne måde at være tysk på, og blev der resten af sine dage. Berygtet er Klages’ antisemitisme, som ikke var racebiologisk, men en åndskritisk antijudaisme. I manges øjne bragte den ham ideologisk i betænkelignærhed af nazismen, om end nazisternes chefideolog Alfred Rosenberg i 1938 tordnede imod Klages’ filosofi. Hovedværket fra 1929, Der Geist als Widersacher der Seele, udtrykker Klages’ grundtanke om sjælen og ånden som modsatrettede magter, hvorfra alle hans naturog kulturanalyser kan afledes. Hans indflydelse på en kulturkritiker som Walter Benjamin, der læses meget på danske universiteter, erunægtelig, men lidet erkendt herhjemme. (shrink)

De senere år har pleie- og omsorgstjenesten i mange norske kommuner startet med ulike former for etikkarbeid, oftest initiert av KS’ prosjekt “Samarbeid om etisk kompetanseheving”. Hensikten med vår studie var å evaluere innsatsen i de kommunene som deltok i prosjektet fra starten av, med vekt på hvilke tiltak som var iverksatt, hvilke virksomheter dette omfattet, og om tiltakene har fortsatt utover prosjektperioden. Studien har et kvalitativt design. Materialet er hovedsakelig basert på telefonintervjuer med kontaktpersoner for etikksatsingen i 34 kommuner. (...) Det transkriberte materialet er analysert ved kvalitativ innholdsanalyse. Med unntak av fem kommuner som aldri kom i gang med etikkarbeidet, hadde de fleste startet etikkrefleksjon innenfor flere tjenester, oftest i sykehjem og hjemmetjenester. Noen kommuner hadde imidlertid ikke klart å videreføre etikkarbeidet utover en prosjektperiode. Det var stor variasjon både i etikkarbeidets forankring i kommunen, omfang, hyppighet og metoder. Et gjennomgående funn er vektlegging av behovet for etikkkompetanse og oppfølging av dem som skal lede etikkarbeidet. Flertallet av kommunene som fortsatt gjennomfører etikkrefleksjon, tar utgangspunkt i egen praksis, men et mindretall anvender strukturerte metoder. Dersom etikkarbeidet i kommunen skal være levedyktig over tid, bør arbeidet forankres på flere nivåer i organisasjonen, og de som skal lede dette arbeidet, bør få styrket sin kompetanse i etikk og etikkrefleksjon.Nøkkelord: etikk, evaluering, kommunehelsetjenestenEnglish summary: Building ethical competence in Norwegian municipalities: What has been done and what has been sustainable?“Cooperation for building ethics competence” is a national project aimed to stimulate moral reflection and build competence in ethics in community health services in Norway. This article is based on an evaluation of the activities implemented by the first 34 participating municipalities, exploring which measures were implemented, which services and employees were involved, and if the measures are sustainable. The study has a qualitative design, and the data mainly consists of telephone interviews with “key” persons in 34 municipalities. With the exception of five municipalities that never really started ethics work, the majority had implemented ethical reflection in several areas, most often in nursing homes and home care services. There was great variation with regard to the implementation. Many had tried a variety of reflection models, and only a minority of the municipalities were using a structured method of ethical reflection. A consistent finding is the need for more competence; many of those who run ethical reflection are reported to need more competence both in ethics and methods for systematic reflection. There were also great variations in how well the ethics projects were anchored within the municipality. To make ethical interventions sustainable, this study indicates the importance of strong anchoring within the municipality, the need for ethical competence, as well as good methods for structuring ethical reflection. (shrink)

Contents Preface General Introduction 1 | Science and Pseudoscience Introduction Karl Popper, Science: Conjectures and Refutations Thomas S. Kuhn, Logic of Discovery or Psychology of Research? Imre Lakatos, Science and Pseudoscience Paul R. Thagard, Why Astrology Is a Pseudoscience Michael Ruse, Creation-Science Is Not Science Larry Laudan, Commentary: Science at the Bar---Causes for Concern Commentary 2 | Rationality, Objectivity, and Values in Science Introduction Thomas S. Kuhn, The Nature and Necessity of Scientific Revolutions Thomas S. Kuhn, Objectivity, Value Judgment, and (...) Theory Choice Ernan McMullin, Rationality and Paradigm Change in Science Larry Laudan, Kuhn’s Critique of Methodology Helen E. Longino, Values and Objectivity Kathleen Okruhlik, Gender and the Biological Sciences Commentary 3 | The Duhem-Quine Thesis and Underdetermination Introduction Pierre Duhem, Physical Theory and Experiment W. V. Quine, Two Dogmas of Empiricism Donald Gillies, The Duhem Thesis and the Quine Thesis Larry Laudan, Demystifying Underdetermination *Colin Howson and Peter Urbach, The Duhem Problem Commentary 4 | Induction, Prediction, and Evidence Introduction Peter Lipton, Induction Karl Popper, The Problem of Induction Wesley C. Salmon, Rational Prediction Carl G. Hempel, Criteria of Confirmation and Acceptability Peter Achinstein, Explanation v. Prediction: Which Carries More Weight? *Nelson Goodman, The New Riddle of Induction Commentary 5 | Confirmation and Relevance: Bayesian Approaches Introduction Wesley C. Salmon, Rationality and Objectivity in Science *Deborah G. Mayo, A Critique of Salmon’s Bayesian Way *Alan Chalmers, The Bayesian Approach Paul Horwich, Therapeutic Bayesianism Commentary 6 | Models of Explanation Introduction Rudolf Carnap, The Value of Laws: Explanation and Prediction Carl G. Hempel, Two Basic Types of Scientific Explanation Carl G. Hempel, The Thesis of Structural Identity Carl G. Hempel, Inductive-Statistical Explanation Peter Railton, A Deductive-Nomological Model of Probabilistic Explanation *Philip Kitcher, Explanatory Unification *James Woodward, The Manipulability Conception of Causal Explanation Commentary 7 | Laws of Nature Introduction A. J. Ayer, What Is a Law of Nature? Fred I. Dretske, Laws of Nature D. H. Mellor, Necessities and Universals in Natural Laws Nancy Cartwright, Do the Laws of Physics State the Facts? Commentary 8 | Intertheoretic Reduction Introduction Ernest Nagel, Issues in the Logic of Reductive Explanations Paul K. Feyerabend, How to Be a Good Empiricist *Jerry A. Fodor, Special Sciences Philip Kitcher, 1953 and All That: A Tale of Two Sciences Commentary 9 | Empiricism and Scientific Realism Introduction Grover Maxwell, The Ontological Status of Theoretical Entities Bas C. van Fraassen, Arguments Concerning Scientific Realism Alan Musgrave, Realism versus Constructive Empiricism Larry Laudan, A Confutation of Convergent Realism *Juha T. Saatsi, On the Pessimistic Induction and Two Fallacies Ian Hacking, Experimentation and Scientific Realism David B. Resnik, Hacking’s Experimental Realism *Martin Carrier, What Is Right with the Miracle Argument Arthur Fine, The Natural Ontological Attitude Alan Musgrave, NOA’s Ark---Fine for Realism Commentary Glossary Bibliography Name Index Subject Index. (shrink)

I Alderdommen (1970) fremsetter Simone de Beauvoir en filosofisk analyse av alderdom og eldre menneskers situa- sjon, og hevder at behandlingen de får er «skandaløs»; samfunnet «returnerer dem som en vare det ikke lenger er bruk for». Hun tilkjennegir et like stort engasjement mot den urett som eldre utsettes for som hun gjør i Det annet kjønn (1949) når det gjelder undertrykkelsen av kvinner. Likevel påstår Beauvoir at alderdommen først og fremst er et problem for mannen, og det har blitt (...) hevdet at Alderdommen er et verk om aldersdiskriminering hvor mannens aldringsprosess gjøres til norm – ikke et feministisk verk på linje med Det annet kjønn. I denne artikkelen argumen- terer Tove Pettersen for at det nettopp er den feministiske filosofien Beauvoir utvikler i Det annet kjønn som ligger til grunn for hennes undersøkelser av undertrykkelse og diskriminering av eldre. I tillegg demonstrerer Beauvoirs omfattende analyse av alderdommen at hverken alder eller kjønn kan studeres uavhengig av hverandre. Alder og kjønn virker sammen, og må ses i lys av den situasjon disse fenomenene fremtrer i hvor også klasse er av stor betydning. Alderdommen kan derfor leses som et verk hvor Beauvoir viser hvordan ulike former for undertrykkelse virker sammen og bidrar til marginalisering og diskriminering av eldre. Nøkkelord: Simone de Beauvoir, Alderdommen, Det annet kjønn, feministisk filosofi, Den andre, aldersdiskriminering, alderisme******* -/- In The Coming of Age (1970), Simone de Beauvoir presents a philosophical analysis of old age and the elderly’s situa- tion, and claims that the treatment they receive is “scandalous”; society ‘returns them as a commodity that is no longer needed.’ She exhibits the same level of commitment regarding the injustice to which the elderly are exposed as she does in The Second Sex (1949) when it comes to the oppression of women. Nevertheless, Beauvoir claims that old age first and foremost is a problem for men, and it has been argued that The Coming of Age is a work on age discrim- ination where the male aging process is made the norm – not a feminist work on par with The Second Sex. In thisarticle, Tove Pettersen argues that it is precisely the feminist philosophy that Beauvoir develops in The Second Sex that enables her to analyze the oppression and discrimination of the elderly. Additionally, Beauvoir's comprehensive analysis of old age demonstrates that neither age nor gender can be studied independently. Age and gender intersect, and must be be seen in light of the situation in which class is of great importance. Thus, The Coming of Age can be read as a work in which Beauvoir shows how different forms of oppression work together and contribute to the mar- ginalization and discrimination of the elderly. Keywords: Simone de Beauvoir, The Coming of Age, The Second Sex, Feminist Philosophy, The Other, Age Discrimination, Ageism. (shrink)

En tolkning af “Sein und Zeit” (herefter SuZ) kræver en afklaring af værensspørgsmålets rolle i værket, thi holdningen hertil bestemmer vurderingen af de mange enkeltanalyser, der indgår deri. Essayets tese er, at værensspørgsmålet er bærende i hele SuZ – hvilket ikke er så indlysende, som det måske synes. En række tolkninger har søgt at vise, at værensspørgsmålet er et pseudo-spørgsmål, der bør glemmes, men at de enkelte analyser i SuZ i sig selv er interessante . Andre tolkninger går ud fra, (...) at værensspørgsmålet selv aldrig bliver stillet i SuZ, men at der kun foretages en analyse af Dasein . Derfor bliver det et mål at vise, at de to hovedopgaver i SuZ, Daseinsanalysen og destruktionen af ontologiens historie, ikke er to hinanden uafhængige momenter, der hver især skal forberede grunden ud fra hvilken værensspørgsmålet skal stilles, men derimod er selve udfoldelsen af værensspørgsmålet. (shrink)

Blandt de værker, der er overleveret under Platons navn, er den forholdsvis ukendte Theages. Det er en ganske kort dialog, som ikke desto mindre behandler et kernespørgsmål i Platons forfatterskab: Hvordan opnår man visdom? Den har tydelige referencer til en række kendte passager i Platons værk, fx iForsvarstalen, Symposion, Staten og Theaitetos. Desuden viser den nogle af de berømteste sider af Platons Sokrates: Hans guddommelige tegn, hans særlige ironi, hans forhold til sofisterne og til de mennesker, der vil følge ham. (...) Dialogen er både filosofisk og litterært vanskelig at fortolke og er ofte blevet anset for uægte. Den platoniske dialog Theages giver en oversættelse af dialogen, gennemgår dens forskningshistorie og fortolker den gennem en omhyggelig læsning og en diskussion af dens vigtigste temaer. Bogen viser, hvordan de sidste århundreders forskning direkte eller indirekte har været afhængig af spørgsmålet om ægthed. I modsætning hertil argumenterer forfatteren for, at den rette forståelse af dialogen bedst findes på baggrund af Platons samlede værk, uafhængigt af forfatterspørgsmålet. Således giver bogen også et overblik over den nyere Platon-forskning og en indføring i en række væsentlige temaer hos Platon. (shrink)

«Hva er det vi egentlig mener når vi sier, mennesket er dødelig?» spør Woody Allen i boken The Insanity Defence. Han legger til: «Det er åpenbart ikke et kompliment.»1 Jeg tror Woody tar feil her. Vår dødelighet er et kompliment – eller i det minste av det gode – siden livet uten døden ville være katastrofalt. Udødelige liv fører til dyp kjedsomhet, eksistensiell angst og en radikal form for verdinihilistisk tilværelse. Grunnen er at udødeligheten gjør at vi en gang i (...) fremtiden må konfronteres med de radikalt livsfiendtlige stadiene av universets historie. Jeg argumenterer for at dette er en skjebne langt verre enn døden. Konklusjonen blir derfor, med et nikk til Voltaire, at om døden ikke hadde eksistert, hadde vi vært nødt til å finne den opp. (shrink)

I denne artikel undersøges kroniske patienters beslutninger om forsøgsdeltagelse og betydningen af deltagerinformation. På baggrund af et års feltarbejde på fire danske forskningsklinikker argumenterer jeg for, at de observerede patienter opererer efter andre logikker, når de tager beslutninger om at deltage i kliniske forsøg, end hvad der antages i den gældende forskningsetiske regulering. Feltarbejdet fulgte et klinisk lægemiddelforsøg og inkluderede observationer af forsøgskonsultationer; interviews med investigatorer, projektsygeplejersker, forsøgsdeltagere og virksomhedsrepræsentanter; samt en mindre spørgeskemaundersøgelse blandt de danske forsøgsdeltagere. Resultaterne indikerer, at (...) for en gruppe af erfarne forsøgsdeltagere handler beslutningerne om forsøgsdeltagelse ikke om forsøget i sig selv, men om at opretholde en nær relation til forskningspersonalet. Disse patienter orienterer sig ikke efter deltagerinformation, men i forhold til tillidsrelationer. De agerer ikke som autonome individer, men oplever, at de er afhængige af sundhedssystemet. De udtrykker altruistiske motiver, men håber samtidig, at forsøgsdeltagelse vil give dem bedre helbredskontrol. For dem er forsøgsdeltagelse blevet en måde at leve med kronisk sygdom. Mulige implikationer af denne situation diskuteres, idet det understreges, at tillidsfulde relationer er en forudsætning både for god behandling og god forskning, men at de tætte relationer samtidig kan bevirke, at patienter bliver mindre kritiske, i forhold til hvilke forsøg de accepterer at deltage i, og at en bevidsthed om forsøgsrelaterede risici fortrænges fra forsøgssituationen.Nøgleord: informeret samtykke, deltagerinformation, deltagermotivation, kliniske forsøg, kronisk sygdom, DanmarkEnglish summary: Informed consent in clinical trials: technicalities, trust and intimate relationshipsThis article explores decisions about clinical trial participation in a group of patients with chronic conditions, focusing especially on motivation for trial participation and trial information. Based on ethnographic research in four Danish hospitals in conjunction with a clinical drug trial, I argue that these patients’ decisions follow logics other than those anticipated in research ethics regulations. I build on observations, interviews with physician-investigators, project nurses, patient-participants and trial sponsors, and a survey of the participants. The results indicate that for a group of experienced trial participants, trial information plays a very limited role because their decisions do not concern the trial per se but the sustainment of a close relationship with the research staff. They do not act as autonomous individuals weighing pros and cons based on the written information they receive. Rather, they feel dependent on the healthcare system and navigate in trust relations. For them, trial participation has become a way of living with chronic disease. I discuss implications of this situation underlining that trustful relationships constitute a precondition for high quality chronic care and research, yet the social dynamics may also lead patients to pay less attention to risks associated with trial participation. (shrink)

Hva er vitenskap og hva anser vi som vitenskaplighet? Dette er spørsmål som kan være verdt å se nøyere på før vi aksepterer at det er et klart skille mellom den etablerte skolemedisinen og alt det vi kaller ”alternativ medisin” eller ”alternativ behandling”. For hva er det egentlig som gjør noe til etablert og noe annet til et alternativ? Er den etablerte medisin mer vitenskapelig enn den alternative, ved at den for eksempel benytter seg av mer vitenskapelige metoder? Er resultatene (...) til den etablerte behandlingen ”vitenskapelig bevist”, mens den alternative behandlingen ikke har noen vitenskapelig dokumenterte resultater å vise til? Og har den alternative tradisjonen et forklaringsproblem med hensyn til hvorfor behandlingen eventuelt fungerer, mens den etablerte tradisjonen kan henvise til entydige kausale modeller? -/- Hva vi er tilbøyelig til å svare på slike spørsmål avhenger av hva vi legger i begrepene vitenskap og vitenskapelighet. (shrink)

Hva er vitenskap og hva anser vi som vitenskaplighet? Dette er spørsmål som kan være verdt å se nøyere på før vi aksepterer at det er et klart skille mellom den etablerte skolemedisinen og alt det vi kaller ”alternativ medisin” eller ”alternativ behandling”. For hva er det egentlig som gjør noe til etablert og noe annet til et alternativ? Er den etablerte medisin mer vitenskapelig enn den alternative, ved at den for eksempel benytter seg av mer vitenskapelige metoder? Er resultatene (...) til den etablerte behandlingen ”vitenskapelig bevist”, mens den alternative behandlingen ikke har noen vitenskapelig dokumenterte resultater å vise til? Og har den alternative tradisjonen et forklaringsproblem med hensyn til hvorfor behandlingen eventuelt fungerer, mens den etablerte tradisjonen kan henvise til entydige kausale modeller? -/- Hva vi er tilbøyelig til å svare på slike spørsmål avhenger av hva vi legger i begrepene vitenskap og vitenskapelighet. (shrink)

I århundreder har filosofien haft indflydelse på alverdens civilisationer, og ikke mindst har den europæiske kultur draget megen nytte af filosofien. David Favrholdts bog giver en kort og præcis introduktion til en række filosofiske problemstillinger og forklarer den mindre velbevandrede læser, hvorfor filosofi er vigtig, og hvad den har af betydning for den verden, vi lever i. Bogen henvender sig til alle, der har lyst til at snuse til filosofien, og den lægger op til videre selvstudium, hvis man finder nogle (...) af emnerne særligt interessante. (shrink)

Videnskabsteori handler om krav til videnskabelig viden, og disse krav hviler på forudsætninger, der kan ekspliciteres yderligere. -/- Specielt i dag er der dog brug for en bog, der ikke blot analyserer den klassiske videnskabsteori, men i samme diskurs også forholder sig til de meget forskellige tankegange, der i dag giver sig ud for at være videnskabsteori. -/- Om videnskabelig viden til dem, der ønsker et bedre videnskabsteoretisk overblik, og til dem som ønsker at gå mere i dybden med den (...) egentlige filosofiske videnskabsteori. Bogen henvender sig til studerende og færdige kandidater inden for især samfundsvidenskab og humaniora. -/- Asger Sørensens ambition med bogen er at bidrage til klarhed og fornuft i en verden, hvor ideologisk forblændelse ikke blot sker gennem massemedier og underholdningsindustri, men også gennem en akademisk teoriproduktion, der udvikler og anerkender alle mulige programmer for videnskab. (shrink)

_Filosofi og etikk har fått en stadig større plass i det offentlige rom i Norge. 2017 ble et år der filosofer sørget for overskrifter i en rekke norske medier. En av sakene som fikk størst oppmerksomhet, var debatten om sorteringssamfunnet og Aksel Braanen Sterris påstand om at personer med Downs syndrom ikke kan leve fullverdige liv. Utsagnet skapte en voldsom debatt og kraftige reaksjoner. Temaet for debatten er interessant i seg selv, men den reiser også spørsmål om hvordan slike debatter (...) endrer filosofiens anseelse og rolle i det offentlige ordskiftet i Norge. I denne artikkelen stiller vi derfor spørsmålet: På hvilken måte har debatten om sorteringssamfunnet i 2017 påvirket forholdet mellom filosofi og samfunn? Som perspektiv for analysen anvender vi tradisjonelle kvalitetskriterier innen filosofi, slik som konsistens, klare premisser og evnen til å klargjøre begreper, fremstille motargumenter og begrunne grenser. Vi finner at debatten om sorteringssamfunnet utvilsomt har gitt filosofien mer oppmerksomhet i det offentlige ordskiftet, og at filosofisk argumentasjon kan bidra til å løfte frem skjulte problemstillinger og sette ord på uuttalte intuisjoner, samt å stimulere til bedre argumentasjon. Dette bør hilses velkommen. Samtidig finner vi at filosofiens tilpasning til mediediskursen fører til at akademiske forbehold tradisjonelle kvalitetskrav og nyansering forsvinner. Dersom skjulte premisser, manglende konsistens, begrepslige og vurderingsmessige uklarheter, samt ignorering av empiriske premisser, motargumenter og viktige implikasjoner blir utbredt, vil resultatet kunne bli en fattigere offentlig debatt, et dårligere samfunn og et svekket omdømme for filosofien. Løsningen må være at vi som fagpersoner er villige til å gjøre klart og grundig rede for våre påstander, perspektiver, premisser, argumenter og konklusjoner, og at vi bør revidere eller trekke dem tilbake dersom vi ikke makter å gjøre dette. Ellers står vi i fare for å gjøre filosofien til en form for «villedningskunst» – en ny form for sofisme – og et lett bytte for platonsk fordømmelse._ __Nøkkelord:_ Filosofisk argumentasjon, offentlig debatt, sorteringssamfunnet, Downs syndrom, konsekvensetikk_ _English summary:_ The role of philosophy in public debate - A content analysis of the debate on the "sorting society" in Norway in 2017 Philosophy and ethics has recently gained increased attention in Norway. During 2017 philosophers hit the headlines in Norwegian media. One of the issues that gained most attention was the debate on “the differentiation/sorting society”. The debate was sparked by Aksel Braanen Sterri’s statement that persons with Downs’s syndrome cannot live full lives related to the issue of introducing non-invasive prenatal screening. While the debate is interesting in terms of its content, we will in this article focus on in what way the debate in 2017 has affected the relationship between philosophy and society, in particular the role and reputation of philosophy in public debates. To analyse the debate we apply traditional quality criteria within philosophy such as consistency, clear premises and the ability to clarify concepts, present counter-arguments and limitations. We find that the debate about “the sorting society” undoubtedly has given philosophy more public attention, and that philosophers can help raise covert or forgotten issues and explicate unspoken intuitions, as well as stimulate improved argumentation. This should be welcomed. At the same time, we find that philosophy's adaptation to the media discourse eliminates academic reservations and nuances. If hidden assumptions, lack of consistency, conceptual and evaluative uncertainties, as well as ignorance of empirical premises, counter-arguments, and important implications become widespread, the result could be a poorer public debate, an impoverished society, and a weakened reputation for philosophy. One solution is that we as professionals are willing to make our claims, perspectives, arguments, and conclusions clear and comprehensible, and that we are willing to revise or withdraw them if we are not able to do so. Otherwise, philosophy may become a form of "art of deception" - a new form of sophism - and an easy target for Platonic criticism. _Keywords:_ Philosophical argumentation, public debate, discrimination, Down's syndrome, consequentialism. (shrink)

Migranter som fortsetter å oppholde seg i et land etter avslag på søknad om opphold, eller som unnlater å søke om oppholdstillatelse, utfordrer det juridiske rammeverket for nasjonalstater og statsborgerskap. I denne artikkelen diskuteres livssituasjonen til migranter uten lovlig opphold opp mot normativ kosmopolitisk teori om universelle rettigheter. Dette er belyst i internasjonal litteratur, men i mindre grad innenfor en norsk kontekst. Vi tar i denne artikkelen for oss tre empiriske eksempler: tilværelsen i såkalte ventemottak, tilværelsen utenfor ventemottakene og tilværelsen (...) for barn uten lovlig opphold. Gjennom eksemplene diskuterer vi rettighetsspørsmål i migrantenes liv. Vi viser hvordan menneskerettighetene ikke er tilstrekkelige for å ivareta migrantenes velvære, og hvordan rettigheter migrantene faktisk har, ikke fremstår som reelle fordi det oppleves som risikabelt å benytte seg av dem. Artikkelen setter normativ kosmopolitisk teori i perspektiv ved å diskutere den konkrete situasjonen til migrantene, og spør til slutt hva som kan være konsekvensene av at rettigheter blir ulikt fordelt?Nøkkelord: rettferdighet, rettigheter, migrasjon, ulovlig opphold, kosmopolitismeEnglish summary: Without legal residency = no rights? A discussion of the situation of migrants who have settled without official authorisation, in light of the normative theory of justiceMigrants who continue to reside in a country after having received a negative answer to their residence application, or who stay without registering themselves in the first place, challenge the legal framework of national states and citizenship. In this article, we illustrate the situation of migrants without legal residence in light of normative cosmopolitan theory focusing on the universality of rights. We discuss three empirical contexts: life in the so-called waiting reception centers, life outside the waiting reception centers, and the situation of children without legal residence. We illustrate how human rights are not sufficient to protect migrants' well-being and how actual rights do not appear to be so because it is perceived as risky to use them. The article puts normative cosmopolitan theory in perspective by discussing the specific situation of migrants without legal residence, and it closes with the question of what happens if rights are unevenly distributed. (shrink)

Analyser av cellefritt DNA fra foster i gravide kvinners blod gir nye muligheter innen fosterdiagnostikk: Testene er bedre enn eksisterende tester, de reduserer risikoen og er billigere. Flere land har tatt i bruk disse testene, og Helsedirektoratet i Norge har mottatt søknad om å ta i bruk en test som erstatter tidlig ultralyd og blodprøver. Likevel nøler norske myndigheter. Hvorfor gjør de det? Ett av svarene er at non-invasive prenatale tester fører med seg en rekke faglige og moralske spørsmål og (...) gir flere grunnleggende etiske utfordringer. Denne artikkelen gjennomgår et bredt knippe av de utfordringene som NIPT reiser. Hensikten er å synliggjøre hvorfor NIPT påkaller etisk refleksjon og å bidra til en åpen debatt og en transparent beslutningsprosess. Artikkelen identifiserer fem sentrale og konkrete spørsmål for vurderingen av NIPT.Nøkkelord: non-invasiv prenatal diagnostikk, testing, fravalg, foster, blodprøve, ekspressivisme, statsliberalt dilemma, dilemma, abort, retten til ikke å viteEnglish summary: Ethical challenges with non-invasive prenatal tests Non-invasive prenatal testing performed with the use of massively parallel sequencing of cell-free DNA in maternal plasma gives extended possibilities in prenatal screening. The tests are claimed to be better than existing alternative tests, they reduce the risk, and it is claimed they are cheaper. They have been used in several countries since 2012, and the University Hospital of North Norway has applied to the Directorate of Health to replace first trimester ultrasound and plasma screening with NIPT. The Directorate of Health is reluctant to reply. Why is this? One of the answers may be that NIPT raises a series of professional and moral questions, and poses profound ethical challenges. This article reviews a series of the challenges with NIPT. The aim is to highlight why NIPT calls for ethical reflection and to contribute to an open debate and a transparent decision-making process. The article identifies five major questions to address in the assessment of NIPT: What are the criteria for screening and removing certain conditions? How certain do we have to be that these conditions do appear in living children? How should we handle information from NIPT for living persons? How can we avoid that persons with the conditions that are selected for screening and removal are insulted, stigmatized, or discriminated? How can we avoid that systematic screening and removal of fetuses with certain conditions develop norms and values that breach with basic social or ethical principles? (shrink)

I denne teksten blir følgende spørsmål tatt opp til drøfting: Er det å ta medisinsk teknologi i bruk for å selektere et døvt barn mer etisk problematisk enn det motsatte; å bruke teknologien for å sikre seg et hørende barn? På bakgrunn av fire premisser konkluderer jeg med at både seleksjon for døvhet og for hørsel er tilnærmet like etisk problematisk. De fire premissene er 1) at seleksjonskriteriet sykdom eller skade bør erstattes av autentisitetsbetraktninger, 2) at døve og hørende har (...) samme potensial for autentisk livsutfoldelse, selv om det ikke kan avvises at døvhet kjennetegnes ved manglende hørsel, 3) at seleksjon innebærer fravalg av liv som har autentisk potensialitet enten som døv eller hørende, og 4) at dette fravalget involverer en etisk kostnad. Konklusjonen har enkelte andre implikasjoner og en restproblematikk som belyses avslutningsvis. (shrink)

Den offentlige beslutningsprosessen i bioetiske spørsmål i Norge preges av stor bruk av etiske komiteer. I denne artikkelen reiser jeg spørsmålet om hvordan denne bruken kan begrunnes. Mens en god offentlig prosess krever at det finnes organer som tar seg av nemndenes drøftende og informasjonsgivende funksjon, er det mindre sikkert hvorvidt vi trenger deres rådgivende funksjon, som det til en viss grad er mulig å skille fra de to andre funksjonene. Nemndenes rådgivende funksjon kjennetegnes ved at deres råd gis en (...) spesiell vekt i høringsrunder, uavhengig av argumentene bak rådene, og slik må det også være hvis man skal ha rådgivende nemnder overhodet. Men det er uklart hva som rettferdiggjør at nemndenes råd gis spesiell vekt.Jeg ser på to måter å svare på dette spørsmålet på, enten med utgangspunkt i en moralsk epistemologi som sannsynliggjør at nemndene finner moralsk riktige svar, eller med utgangspunkt i en teori om politisk legitimitet som tilsier at nemndenes konklusjoner har politisk legitimitet. Jeg drøfter og forkaster to former for moralsk epistemologi; én som ser på nemnder som en samling etikkeksperter som kan resonnere seg frem til riktig svar, og én som ser på nemnder som en samling vismenn med spesiell moralsk innsikt. Mer plausibelt er en mellomløsning, som ser på nemndsmedlemmene som de kompetente dommere i en reflektiv likevektprosess. I en slik prosess spiller imidlertid skjønnsvurderinger en uunngåelig rolle, og jeg argumenterer for at beslutninger basert på subjektive skjønnsvurderinger ikke vil være politisk legitime. I den grad nemnder bidrar til politisk legitime beslutninger, er det mer fordi de bidrar til å oppdage løsninger som av uavhengige grunner har politisk legitimitet, enn at de selv gir slik legitimitet. (shrink)

English summary: Provocative Public Philosophy In 2017, I argued that people with Down syndrome cannot live full lives. This sparked a heated debated in the Norwegian public sphere. This gave rise to a debate over what academics should and should not say in public. A certain form of public philosophy, what I will call provocative public philosophy, was criticized for being harmful, imperialistic, for eroding trust in philosophers, and for creating too much noise. In this article I will, in light (...) of the Down syndrome debate, defend provocative public philosophy against these allegations. -/- Norsk sammendrag: En uttalelse om at personer med Downs syndrom ikke kan leve fullverdige liv, satte i gang en stor og opphetet debatt i den norske offentligheten i 2017. Denne ga opphav til en mer overordnet debatt om hva akademikere bør og ikke bør si i offentligheten. En viss form for offentlig filosofi, det jeg vil kalle provokativ offentlig filosofi, er blitt utpekt som synder. I denne artikkelen vil jeg, med utgangspunkt i debatten om fullverdige liv, forsvare provokativ offentlig filosofi mot både epistemiske og etiske innvendinger. (shrink)

Arbejderne i denne publikation er dels tidligere udgivne tidsskriftartikler, dels ikke før publiceret materiale. De afspejler en vedvarende og relevant forskning i antikkens opfattelse af psyken og af især den sokratiske samtale, som har gennemgribende indflydelse på mange forskellige områder i moderne tid: pædagogik, retsvæsen, sundhedsområdet, retorik osv. Teksterne falder i fire grupper: Sokrates (samtalens logik), Platon (især moralfilosofi og psykologi), Aristoteles (moralfilosofi, gudsbegreb og hverdagsargumentation) og Senere Filosofi (stoisk naturfilosofi, nyplatonisme, Augustins erkendelsesteori, og sjæl-legeme-opfattelsen i antikken). Læseren præsenteres her (...) for en række emner, der vil interessere den, der ønsker at fordybe sig i de ‘evige’ spørgsmål. (shrink)

Den dominerende oppfatningen i den politiske og moralfilosofiske tenkningen de siste tiår har vært at religion ikke bør spille noen avgjørende politisk rolle i det moderne sekulariserte demokrati. Religion tilhører privatsfæren, og politiske avgjørelser må fattes på et felles grunnlag, uavhengig av livssyn. De mest sentrale tenkerne i vår tids politiske filosofi, John Rawls og Jürgen Habermas, har begge i tidlige arbeider gitt uttrykk for at dette er en oppfatning som vil få en allmenn, global tilslutning, for de ser modernisering (...) og sekularisering som to sider av samme sak. Det er nærmest to uunngåelige fenomen ettersom globalisering og modernisering vil føre til svekkelse av tradisjonelle kulturer og utbredelse av individualisme og demokratiske idealer. Bakgrunnen for dette temanummeret er at en rekke erfaringer fra de siste tiår har ledet til en gjenåpning av spørsmålet om religionens plass i sekulariserte samfunn. (shrink)

Mat er så mangt, som David Kaplan påpeker i innledningen til The Philosophy of Food, blant annet næring, natur, kultur, et sosialt gode, åndelighet, begjærsgjenstand og estetisk objekt. Ikke minst er det et politisk tema på så mange måter. Derfor inviterte vi til et temanummer om matens etikk, for det er lite som berører våre liv så sterkt og fundamentalt som mat. Det er et område som til alle tider har hatt tydelige etiske regler, både hva man kan og ikke (...) kan spise, men også hvordan man skal behandle mat. I Første Mosebok står det: «Med svette i ansiktet skal du spise ditt brød». Vi gjør oss fortjent til å spise gjennom vårt arbeid. Til det er det også knyttet sterke tradisjoner rundt det å dele mat, takke for den, behandle den med respekt og ikke la noe gå til spille. Dette er tradisjoner som står stadig svakere ettersom vår kontakt med opphavet til mat i jordbruk, jakt og fiske blir svekket. Vi står ikke lenger i et direkte og intimt forhold til maten i vår del av verden, og det får betydning for matens etikk. (shrink)

Artikkelen vurderer hvorvidt ID-kravet, som begrenser asylsøkeres anledning til å søke arbeid, er etisk velbegrunnet innenfor rammene av en liberal rettskultur. Videre anlegges et konsekvensetisk perspektiv fordi ID-kravet er konsekvensetisk begrunnet, og det kan da foretas en immanent kritikk. Det vises at ID-kravet innebærer en begrensning av asylsøkeres negative og positive frihet, og at forsvarere av ID-kravet dermed må bevise at kravet har så gode konsekvenser at det legitimerer en slik begrensning av asylsøkeres frihet. Både generelle overveielser av ID-kravets fordeler (...) og ulemper og konkrete data tilsier at bevisbyrden ikke er oppfylt. Følgelig må det enten frembringes empiri som tilsier at ID-kravet likevel har bedre konsekvenser, eller det bør gis en annen type begrunnelse enn den konsekvensetiske for ID-kravet, eller ID-kravet bør avskaffes.Nøkkelord: asylsøkere, arbeid, liberalt demokrati, konsekvensialismeEnglish summary: Undocumented migrants' right to apply for work. A consequentialist assessmentThe article evaluates whether the Norwegian ID-demand, which limits asylum seekers' opportunity for work, is ethically well founded within the limits of a liberal, legal culture. The argument operates within a consequentialist normative theory because the ID-demand is justified in terms of its consequences, and an immanent critique of the demand can therefore be carried out. It is argued that the ID-demand imposes restrictions on the negative and positive liberty of asylum seekers, and defenders of the ID-demand will then have a burden of proof to show that the demand has such good consequences that it will legitimise these restrictions. Both general considerations and specific data clearly indicate that this burden of proof is not satisfied. Hence, one must either provide new data that indicate that the ID-demand after all has better consequences, defend the ID-demand in terms of something other than its consequences or reject the ID-demand. (shrink)

John Rawls' bog En teori om retfærdighed er blandt de absolut vigtigste værker i det 20. århundredes politiske filosofi. Det udkom første gang i 1971 og markerede et brud med en udbredt skepsis over for normative politiske teorier, det vil sige teorier, om hvorledes samfundet bør være indrettet. Med en sofistikeret version af klassisk kontraktteori argumenterer Rawls for en socialliberal vision om retfærdighed, hvor enhver sikres en frihed, der er forenelig med alles tilsvarende frihed, hvor de økonomisk dårligst stillede skal (...) stilles bedst muligt. I nærværende antologi diskuterer en række forskere vigtige temaer i såvel det nævnte hovedværk, som hans øvrige forfatterskab. Bidragene introducerer derved ikke blot til Rawls' politiske filosofi, men også til diskussioner, der står helt centralt i nyere politisk teori såsom vores forhold til fremtidige generationer, civil ulydighed og global retfærdighed. (shrink)

Den moralske virkelighed er en filosofisk undersøgelse af moral og etik i videst mulige forstand, der bunder i en frustration over oplevelser med den filosofiske etik. Den filosofiske etik skal vejlede os moralsk i vore handlinger, men det synes som om den hverken kan hjælpe os med det eller redegøre for moralen. Moral er et samfundsmæssigt fænomen, men det gør den filosofiske etik typisk ikke meget ud af. I en situation, hvor etikken er i krise, er det derfor værd at (...) se på, hvad moralsociologien kan berige etikken med. Pointen er ikke, at sociologien skal afløse eller begrunde etikken. Idéen er, at udvikle en filosfisk etik, der er sociologisk informeret. I det perspektiv analyseres Émile Durkheim, Niklas Luhmann og Zygmundt Bauman, ligesom det afslutningsvist skitseres, hvordan en sociologisk informeret etisk refleksion kunne se ud. (shrink)

John Rawls’ bog En teori om retfærdighed er blandt de absolut vigtigste værker i det 20. århundredes politiske filosofi. Det udkom første gang i 1971 og markerede et brud med en udbredt skepsis over for normative politiske teorier, det vil sige teorier, om hvorledes samfundet bør være indrettet. Med en sofistikeret version af klassisk kontraktteori argumenterer Rawls for en socialliberal vision om retfærdighed, hvor enhver sikres en frihed, der er forenelig med alles tilsvarende frihed, hvor de økonomisk dårligst stillede skal (...) stilles bedst muligt. I nærværende antologi diskuterer en række forskere vigtige temaer i såvel det nævnte hovedværk, som hans øvrige forfatterskab. Bidragene introducerer derved ikke blot til Rawls’ politiske filosofi, men også til diskussioner, der står helt centralt i nyere politisk teori såsom vores forhold til fremtidige generationer, civil ulydighed og global retfærdighed. (shrink)

Et uventet og uformodet bidrag og introduktion til en filosofisk forståelse af den nye globaliserede verdensorden, der kommer fra et nyt sted i denne vores globaliserede verden: Mexiko. Ny og ukendt i hvert fald i en dansk sammenhæng – hverken vores stats- eller udenrigsminister har garanteret hørt om Enrique Dussel før. -/- Forfatteren forholder sig eksplicit til en europæisk filosofisk tradition, men udbygger en egensindig forståelse af både filosofi og dens anvendelse i enmoderne verdensorden – netop på baggrund af en (...) udkantserfaring i forhold til den fremherskende filosofi, politik og verdensforståelse. Hans idéer har et nyt og tankevækkende anderledes perspektiv i forhold til den kendte vestlige forståelsesramme af virkeligheden. -/- Dussel kan sammenlignes med en lang række tænkere og filosoffer, som han også forholder sig til og er inspireret af – blandt de europæiske især Ricœur og Lévinas – men også den nutidige Naomi Klein. Materien er tungere og kræver mere fordybelse, men den er autentisk og fornyende, også pga. forfatterens baggrund, født i Argentina, hvor hans hus blev bombesprængt i 70'erne i sidste århundrede, da det daværende diktatur mente at måtte bekæmpe anderledes tænkende på denne måde – ligesom andre alternative tænkere (f.eks. en Horatio Cerutti Guldberg), der alle emigrerede til Mexiko. (Tekst fra pressemeddelelse) -/- Filosofi kræver universel gyldighed og en frigørelsesfilosofi må derfor kræve frigørelse for alle mennesker. Frihed er dog meget ulige fordelt, og frigørelsesfilosofi tager følgelig parti for dem, der mest tydeligt er ekskluderede fra samfundsmæssige goder og politiske rettigheder: Den tredjeverdens fattige under den globaliserede kapitalisme, oprindelige folk og farvede i racistiske samfund, kvinder i mandschauvinistiske kulturer, illegale immigranter m.fl.. -/- I Enrique Dussels frigørelsesfilosofi skal etik skal derfor ikke blot diskutere formelle principper, men hele tiden medtænke afhjælpelse af materiel lidelse. Politik kan tilsvarende ikke blot understrege demokratiske principper og menneskerettigheder, men må også indeholde en kritik af selve det kapitalistiske økonomiske system, ligesom der skal være en strategi tilforbedring af kårene for de underprivilegerede. Og i en sådan strategi er staten det vigtigste bolværk mod de transnationale selskabers udbytning af verdensressourcer. -/- Med dette bevidst marginale perspektiv kan Dussel desuden vise, at der i vores almindelige kulturarv og filosofi er begreber og tankegange, der bidrager til at tilsløre den herskende globale ulighed. Over for den udbredte opfattelse af historien som en udvikling fra det traditionelle samfund til moderniteten, viser Dussel, at vores modernitet modsvares af underudvikling og globaludbytning, og at dette ikke er et enestående fænomen. Tidligere har f.eks. Spanien udviklet en meget rig og forfinet højkultur med individuel refleksivitet i sit centrum, der kun var mulig ved at udpine den daværende globale periferi, altså indianerne i på det amerikanske kontinent. -/- Dussels fremhævelse af det marginale perspektiv, hans kompromisløse stillingtagen til fordel for den svage part i ethvert menneskeligt forhold og hans stringent logiske ideologikritik har vakt respekt blandt filosoffer ogintellektuelle over hele kloden. Med denne antologi præsenteres Dussels filosofi for første gang for et dansk publikum. -/- Enrique Dussel (f. 1934), født i Argentina og videreudannet i Spanien, Frankrig, Tyskland og Israel. Doktor fra Universidad Complutense i Madrid og Sorbonne iParis. Siden 1975 professor i etik og politisk filosofi på Universidad Autónoma Metropolitana Iztapalapa og fra 1976 også på Universidad Nacional Autónoma de México, begge i Mexico by. Blandt hans vigtigste værker er Ética de la liberación [Frigørelsesetikken], der er kommet i fem udgaver siden 1998. Flere af hans øvrige værker er oversat til engelsk, tysk og fransk, universiteter over hele verden har udnævnt ham til æresdoktor, og han er hovedtaler på den filosofiske verdenskongres i Korea i 2008. (Bogens bagside tekst - udvidet version). (shrink)

Chantal Mouffe har altid sat spørgsmålet om sociale bevægelser i relation til spørgsmålet om demokratisering. Hendes ideer om agonistisk og radikalt demokrati har fået gennemslag i den europæiske samfundsmæssige debat, men i den sammenhæng glemmer man måske, at hun først og fremmest er engageret i en radikalisering af det liberale demokrati. I hendes nuancerede debatstil kan de mange begreber, nogle af hvilke hun selv er ophavet til, godt få læseren til at fokusere på enkelte træer, som for eksempel netop agonistisk (...) og radikalt demokrati. Dermed kan selve skoven, det liberale demokrati og dets udvikling, forsvinde ud af fokus. Det gør det imidlertid ikke i dette interview, der fandt sted i hendes hjem i Hampstead, Nordlondon, primo 2012, omtrent samtidig med, at hendes seneste bog Agonistics blev afsluttet. (shrink)

Jeg diskuterer i denne artikel en række principielle spørgsmål angående det der kaldes «religionens genkomst» i det moderne demokrati. Mit hovedeksempel er den såkaldte «Muhammed-krise», som stadigvæk debatte­res med stor intensitet i nationale og internationale sammenhænge. De tre hovedspørg­smål lyder: Hvilken plads kan religiøse synspunkter og ytringer gøre krav på i den demokratiske offentlighed? Kan vi indholdsmæssigt fastsætte grænsen for religiøs blasfemi ved lov eller står den til løbende demokratisk debat? I hvilken grad kan reli­giøse minoritetsgrupper kræve anerkendelse fra – (...) og beskyttelse mod – majoritetskultu­ren i moderne, liberale demokratier? Til det første spørgsmål svarer jeg med Jürgen Habermas at religiøse grupper bør forsøge at oversætte deres holdninger til ikke-religiøse argumenter, samtidig med at denne oversættelse af forskellige årsager ikke kan fremtvin­ges retsligt eller afkræves som betingelse for demokratisk deltagelse. Mht. til det andet spørgsmål argumenterer jeg – igen med Habermas – for, at den konkrete anvendelse af abstrakte retsprincipper som ytringsfrihed og religionsfrihed kræver åben, demokratisk debat med bred deltagelse for athave legitimitet. Resultatet af denne debat kan godtvære et strengt syn på, hvad der tæller som blasfemisk, men muligheden for at kritisere dette syn – eller for generel religionskritik – kan ikke undertrykkesuden at gå kompromis med det liberale demokratis grundprincipper. Som svar på det tredje spørgsmål, og som et kritisk supplement til Habermas, fremfører jeg med Axel Honneth, at samfundsmæssig integration ikke skabes af demokratiske debatter alene. Der kræves også en vis før-dis­kursiv atmosfære af solidaritet: Religiøse minoritetsgrupper kan ganske vist ikke kræve juridisk beskyttelse af religiøse følelser, men de kan påpege «asymmetriske anerkendel­sesforhold», f.eks. ensidigt negative fremstillinger i medierne, som forringer deres mulighed for at bidrage til samfundet som anerkendte og anerkendende medborgere. (shrink)

I dette nummeret av Etikk i Praksis belyses et etisk dilemma om premiering eller sanksjoner for deltakelse/ikke-deltakelse i nasjonale screeningprogram for kreft, i artikkelen «En etisk diskussion af screening for kræftsygdomme» av John Brodersen, Peter Laurs Sørensen, Fía Lindenskov og Lonny Henriksen. Dette er belyst gjennom intervjuer hvor divergerende meninger gjenspeiler at vi har svært begrenset kunnskap om både kort- og langtidseffekt av screening for kreft. Den politiske viljen til å innføre screeningprogram har utvilsomt vært sterkere enn viljen til å (...) fremskaffe vitenskapelig bevis for eventuell nytteeffekt gjennom randomiserte studier. Randomiserte studier på screening er svært dyre og har ofte et langt tidsperspektiv før resultater kan foreligge og danne et relevant kunnskapsgrunnlag for en nasjonal screeningstrategi. Resultatene kan også være kulturavhengige. Det understreker behovet for flere randomiserte studier. Det må også poengteres at ethvert land som har råd til å vurdere innføring av et screeningprogram, har også råd til å finansiere randomiserte studier i forkant. En omfattende randomisert studie på fleksibel sigmoidoskopiscreening for tarmkreft har vist at deltakelse i screeningprogram kan føre til et redusert egenansvar for sunn livsstil og dermed økt risiko for livsstilssykdommer. Her ligger det altså en pedagogisk utfordring som kan variere fra land til land og mellom forskjellige screeningmetoder. (shrink)

Trenger vi en nanoetikk? Spørsmålet undersøkes ofte gjennom analyser av hva som er spesifikt nytt med nanoteknologi som skulle rettferdiggjøre etableringen av et eget nanoetikkfelt. Artikkelen knytter ikke det nye til teknologiens produkter som sådan, men til det at nanoteknologien oppstår som et nytt og ekspansivt satsningsfelt i en tid med enighet om at etikkrefleksjonen må komme inn på et tidlig tidspunkt. Nanoetikken synliggjør generelle utfordringer for den profesjonaliserte anvendte etikk ettersom nanoetikken etterspørres forut for at feltet kan sies å (...) være etablert. Nanoetikken fordrer en positiv etikk, mens den profesjonaliserte etikk har vært innstilt på en negativ etikk. Utfordringene nanoetikken reiser, er analysert som et problem som har både intellektuell og institusjonell karakter. (shrink)

Moderne teknologi gir fantastiske muligheter for menneskelig formering. Mange som tidligere ikke kunne få barn, eller som fikk syke barn, kan nå hjelpes. Samtidig reiser mulighetene en rekke vanskelige moralske spørsmål, som ikke har enkle svar – ofte fordi de bunner i grunnleggende etiske motsetninger. Denne artikkelen gir en kort oversikt over de mulighetene som tre typer teknologier gir: assisterende, seleksjonsfremmende og egenskapsendrende teknologier. Deretter peker den på noen av de viktige moralske spørsmålene som disse teknologiene reiser i betydningen «Hvordan (...) bør teknologiene brukes»? Så stilles spørsmålet: Hvordan skal vi begrunne bruken? Dette spørsmålet peker på en rekke grunnleggende etiske utfordringer. Det er disse utfordringene som gjør at de moralske spørsmålene sjelden finner solide og stabile svar, men til stadighet blusser opp i til dels heftige offentlige debatter. I tillegg løfter artikkelen frem flere moralske spørsmål som er glemt eller gjemt. Spørsmålene som vi ikke stiller kan ofte fortelle oss like mye om oss selv og våre verdier, som de spørsmålene som drøftes eksplisitt. De moralske spørsmålene – samt de underliggende etiske utfordringene og de glemte spørsmålene – kan forklare hvorfor debattene ofte står på stedet hvil, og hva vi må jobbe med for å komme videre i drøftingene av moderne reproduksjonsteknologi. Vi synes å være teknologiske helter som er fremragende på teknikk, men elendige på etikk. Målet er å forhindre at vi blir tragiske helter som går til grunne på våre beste egenskaper. Nøkkelord: reproduksjonsteknologi, assistert reproduksjon, invitro-fertilisering, fosterdiagnostikk, genredigering, sortering, abortEnglish summary: Ethical challenges with newer reproductive technology Modern technologies provide fascinating opportunities for human reproduction. Many persons previously infertile, or who risked having diseased children, can now have healthy children. At the same time, these technological opportunities also raise a wide range of moral questions, which rarely have easy answers. One reason for this is that they are based on profound ethical challenges. This article sets out to give a short overview of three types of technologies: assisting, selective, and characteristic-changing technologies. It goes on to highlight some of the important moral questions raised by these technologies. The third part addresses the basic ethical challenges lurking behind the moral questions and debates. The fourth part addresses some forgotten or hidden questions, arguing that these are telling and important. The article ends with arguing that many of the basic ethical challenges and the unaddressed questions can explain why debates on reproductive technologies are so heated and static. We appear to have become technological giants, but ethical infants. Accordingly, we should try to avoid becoming tragic heroes succumbing to our very best abilities. (shrink)

I 2007 gennemførte forbundskansler Angela Merkel en sundhedsreform der blandt andet indebærer, at tyske borgere ikke frit kan afgøre, om de vil deltage i forebyggende programmer, da et fravalg kan medføre økonomiske konsekvenser. Hermed udvider den tyske stat sin ret til at gribe ind i borgernes liv, når det handler om sekundær forebyggelse, fx i form af screening for kræftsygdomme. Dette kan være problematisk da den bedst tilgængelige evidens viser at tre igangværende kræftscreeningsprogrammer ikke kun har gavnlige virkninger, men også (...) betydelige skadelige virkninger. Formålet med denne undersøgelse var at undersøge, hvilke holdninger eksperter, politikere og sundhedsmyndigheder i Danmark har til tvang og/eller belønning i forbindelse med screening for kræftsygdomme, og om de ville støtte eller fraråde en tysk model i det danske sundhedsvæsen.Der blev foretaget enkeltinterviews med strategisk udvalgte eksperter. Interviewene blev transskriberet og analyseret med en fænomenologisk analysemetode, og derefter analyseret og diskuteret i forhold til utilitaristisk og deontologisk etik, samt evidensen vedrørende de tre eksisterende kræftscreeningsprogrammer i Danmark.Alle informanterne var kritiske over for det tyske forslag. Til gengæld blev forholdet mellem de gavnlige og skadelige virkninger af kræftscreening vurderet meget forskelligt. Manglen på enighed, uklare udtalelser og ikke-stringent terminologi bestyrkede vor konklusion; at det danske sundhedsvæsen for det første ikke bør følge den tyske kurs og, for det andet, at man bør være kritisk over for implementering af screeningsprogrammer for kræftsygdomme. Hvis forebyggende initiativer kan være mere til skade end gavn, bør de altid overvejes nøje i lyset af sundhedsvæsnets oprindelige intention om at hjælpe og beskytte det enkelte menneske. (shrink)

In this article I shall undertake a preliminary exploration of the notion of second best. I shall follow a three-step strategy. First, I shall introduce some applications of the theorem of the second best in different fields of philosophy and social sciences. Secondly, I shall make several conceptual distinctions related to the theorem. I aim to show that there are certain theoretical results that are similar but not identical to the theorem of the second best, and that the notion of (...) second best is often used quite loosely. Finally, I shall try to shed some light on the question of how the theorem is description-sensitive. The overall aim of the paper is to pay attention to the generality of the problem of the second best and stress the importance of the theorem in political theory in particular. (shrink)