In this paper we analyse scientists' perspectives on the release of genetically modified crops into the environment, and the relationship between their perspectives and the context that they work within, e.g. their place of employment, funding of their research and their disciplinary background. We employed Q-methodology to examine these issues. Two distinct factors were identified by interviewing 62 scientists. These two factors included 92 per cent of the sample. Scientists in factor 1 had a moderately negative attitude to GM crops (...) and emphasised the uncertainty and ignorance involved, while scientists in factor 2 had a positive attitude to GM crops and emphasised that GM crops are useful and do not represent any unique risks compared to conventional crops. Funding had a significant effect on the perspective held by the scientists in this study. No ecologists were associated with factor 2, while all the scientists employed in the GM-industry were associated with this factor. The strong effects of training and funding might justify certain institutional changes concerning how we organise science and how we make public decisions when new technologies are to be evaluated. Policy makers should encourage more interdisciplinary training and research and they should make sure that representatives of different disciplines are involved in public decisions on new technologies. (shrink)

The future of salmon aquaculture depends on the adoption of alternative feed resources in order to reduce the need for fish meal and fish oil. This may include resources such as species from lower trophic levels, by-products and by-catch from fisheries and aquaculture, animal by-products, plants, genetically modified (GM) plants, nutritionally enhanced GM plants and products from microorganisms and GM microorganisms. Here, we report on a deliberative assessment of these alternative feed resources, involving 18 participants from different interest groups within (...) Norwegian salmon aquaculture. The participants defined a broad range of appraisal criteria concerning health and welfare issues, economical issues, environmental issues, and knowledge and social issues. A number of uncertainties, in the form of incomplete knowledge, diverging opinions, and context specific factors were identified when the participants evaluated the alternatives. Our findings support the need for more research on the suitability of alternative feed resources for farmed salmon. Additionally, the study underlines the importance of facilitating deliberative assessments in order to map the plurality of perspectives and explore qualitative aspects of uncertainty. Such initiatives improve the information base upon which decisions on future feed resources for farmed salmon are made. (shrink)

En stor del av dagens forskningsaktivitet er knyttet til utvikling av ny teknologi. Teknologiutvikling anses gjerne som et gode, fordi den bidrar til økt eller ny bruk av naturlige ressurser til beste for menneskers generelle levekår og helse, samt miljøet og samfunnet som helhet. Bruk av ny teknologi innebærer imidlertid også risiko for uønskede effekter. Risikovurderinger er ofte preget av vitenskapelig usikkerhet, spesielt med hensyn til effekter som oppstår over tid. Denne usikkerheten reiser nye etiske dilemmaer og gjør det nødvendig (...) med en kritisk vurdering av kunnskapsgrunnlaget. I denne artikkelen fokuserer vi på hvilke etiske utfordringer vitenskapelig usikkerhet har for forskning og forvaltning, og vi vil se nærmere på bruk av DNA-vaksiner i oppdrettsnæring. Vi argumenterer for at det er viktig å anerkjenne kvalitative former for vitenskapelig usikkerhet, som går utover det som uttrykkes i statistiske termer. Walker & Harremoeës usikkerhetsanalyse presenteres som en metode for å identifisere og systematisere vitenskapelig usikkerhet av kvalitativ karakter. En slik analyse kan øke forskeres evne til å reflektere over og kommunisere usikkerhet knyttet til eget arbeid. Vi argumenterer videre for at kommunikasjon av vitenskapelig usikkerhet bør være en del av forskerens etiske ansvar, blant annet for å stimulere føre-var-basert forskning og forvaltning. En helhetsvurdering av nytte, risikomomenter og usikkerhet kan best oppnås gjennom en tverrfaglig tilnærming. Det vil bidra til at de implisitte verdiene som er assosiert til bruk av ny teknologi blir bedre belyst. (shrink)